Triztan Vindtorn poesipris ble etablert av Drammen kommune i samarbeid med Aschehoug Forlag og Den norske Forfatterforeningen. Den ble første gang delt ut i 2013. Prisen skal gå til en norsk forfatter som har gjort en stor innsats for norsk poesi. Prisen er på kr 100 000,-.

Formålet med prisen er å øke interessen for poesi og formidle Triztan Vindtorns forfatterskap. Den skal også bidra til at Drammen markerer seg som en kulturby i nasjonal sammenheng. Vinneren får i tillegg et trykk av Triztan Vindtorn, gitt av Vindtorns familie. Prisen deles ut under Vindtornfestivalen i forbindelse med Verdens poesidag 21. mars.

I 2018 vil prisutdelingen finne sted 12. april kl. 18:00 på Drammensbiblioteket bibliotek og Litteraturhus. Det inviteres til en helaften som avsluttes med fest blant bokhyllene. 

http://triztanvindtorn.no/poesiprisen/om-prisen/

Økningen regnes som stor. Den kom takket være budsjettforliket der kulturfondet økte med 30 millioner, og som har vært en av DnFs kampsaker.

Saken går for Oslo tingrett og vil pågå i fire uker fremover.

Konkurransetilsynet mener de samarbeidet for å hindre konkurransen, og ga i fjor forlagene til sammen 32 millioner kroner i overtredelsesgebyr.

Målet for forlagene er å overbevise dommeren om at de ikke driver et konkurransefiendtlig kartell.

Blant vitnene føres bl.a. konsernsjef Tom Harald Jenssen og forlagsdirektør Karin Mundal i Cappelen Damm, tidligere Gyldendal-sjef Geir Mork og Gyldendal-direktør Einar Ibenholt, Aschehoug-sjef Mads Nygaard og Aschehoug-direktør Kari Spjeldnæs.

Reitan Convenience varslet i 2014 Konkurransetilsynet og utløste en razzia hos Aschehoug, Gyldendal Cappelen Damm og Schibsted Forlag (nå Vigmostad & Bjørke). Det ble beslaglagt dokumenter og elektronisk materiale, deriblant mobiltelefonene til flere av toppsjefene i forlagene.

• Les mer om saken i DN: https://www.dn.no/avisen/dn-2018-04-11/34

Bakgrunnen var markedskampen mellom Reitan-eide Interpress og den forlagseide bok- og bladdistributøren Bladcentralen. Reitan ga først beskjed om at bare Interpress skulle levere forlagenes bøker til Narvesen, som også er eid av Reitan.

Ifølge Konkurransetilsynet utløste dette en samordnet, kollektiv boikott fra forlagenes side mot Interpress.

22. mars 2017 ila tilsynet de fire forlagene tilsammen 32 millioner kroner i gebyr for ulovlig samarbeid. Vigmostad & Bjørke har senere overtatt Schibsted Forlag.

– Vi er grunnleggende uenig i det faktiske og rettslige grunnlaget som Konkurransetilsynets vedtak bygger på. Derfor har vi fremmet søksmål for å få det opphevet, sier Cappelen Damms toppsjef Tom Harald Jenssen til DN.

Forlagene eide sitt eget distribusjonsselskap, Bladcentralen, som konkurrerte med Reitan-gruppens Interpress om å sende ut blader og bøker til det såkalte massemarkedet. Dette omfatter kioskkjeder som Reitan-eide Narvesen, dagligvarehandelen og bensinstasjonskjedene.

I januar 2014 fortalte Interpress at forlagene i fortsettelsen ikke lenger kunne gå gjennom Bladcentralen hvis de ønsket å selge bøkene sine i Narvesen-kjeden. De ville bli nødt til å levere bøker til Narvesen via Interpress. Ifølge Konkurransetilsynet svarte de fire forlagene på dette ved å samle seg om en felles, koordinert boikott av Interpress.

Konkurransetilsynet gjennomførte en uvarslet razzia hos de fire forlagene rett før påske i 2014.

I sitt vedtak viser tilsynet til uformelle kaffemøter, eposter og tekstmeldinger mellom forlagsdirektørene for å dokumentere sine påstander.
 
I en intern Gyldendal-epost ble det drøftet et scenario der alle forlagene, med til sammen 75 prosent av alle bestselgere, skulle «samordne beslutningen om å si opp all levering til Interpress». Målet var å tvinge Narvesen til å slippe til leveranser fra forlagseide Bladcentralen. 

Ingen av de tre forlagene som har stevnet Konkurransetilsynet mener det er dekning for påstanden om kollektiv boikott for å innskrenke konkurransen.

I sluttinnlegget fra Cappelen Damms advokater i Schjødt vises det til at Cappelen Damm ikke hadde hatt bokdistribusjon gjennom Interpress siden 2008, og derfor heller ikke deltok i et samarbeid med de andre forlagene.

Gyldendal representeres av advokatfirmaet Thommesen. I sitt sluttinnlegg skriver advokatene at svaret på kravet fra Reitan, når det gjaldt hvem som fikk adgang til å levere bøker til Narvesen, ble tatt på selvstendig grunnlag av det enkelte forlag. Gyldendal oppgir at det hadde besluttet å avvikle samarbeidet med Interpress allerede i 2013, altså i god tid før «kaffemøtene» mellom storforlagene tidlig 2014.

Aschehoug representeres av advokatfirmaet Glittertind, som i sitt sluttinnlegg skriver at informasjonsutvekslingen mellom forlagene fra januar til mars 2014 gjaldt «avklaringer som var objektivt nødvendige for driften av Bladcentralen. Informasjonen som ble utvekslet var ikke konkurransesensitiv, og gikk ikke lenger enn det som var nødvendig for driften av det som var et lovlig og effektivt distribusjonssamarbeid.»

• Se omtale og programmet i sin helhet på festivalens eget nettsted: http://www.litteraturfestival.no

Suzanne Brøgger (Danmark), Domenico Starnone (Italia), Hiromi Kawakami (Japan), Peter Englund (Sverige), Jenny Erpenbeck (Tyskland), Elif Shafak (Tyrkia) og de norske forfatterne Niels Fredrik Dahl, Olaug Nilssen, Torill Kove og Maja Lunde er blant årets hovednavn.

Litteraturfestivalen på Lillehammer er Nordens største og er kåret til en av de 20 beste litteraturfestivalene i verden. Festivalen som går over 6 dager, omfatter mer enn 200 arrangementer, 400 artister og 26 000 publikummere. 

Sentrale temaer i årets program er skandinavisk sakprosa, japansk og tysk litteratur. Dessuten vil kulturminister Trine Skei Grande stå for den offisielle lanseringen av Lillehammer UNESCO litteraturby.

Japansk prosa og poesi har de siste femten årene blitt viktig i Norge ettersom den første generasjonen som vokste opp med manga og anime nå har blitt bokkjøpere. Den japanske litteraturen ligner den skandinaviske på mange måter, i perspektiv og emner, samtidig som den eksisterer i en kultur som er veldig annerledes enn vår egen. Deres egen virkelighetslitteratur, watashi-romanen, er kun et eksempel på hvordan de to litterære kulturene møtes. Tematikk som unge ensomme mennesker, forsøk på å danne en identitet, for så å mislykkes, eller det leve i en digital tidsalder, er blant de elementene som er fremtredende i dagens japanske litteratur.

På festivalen kan du oppleve et stjernelag av japanske forfatter: Mieko Kawakami, Hiromi Kawakami, Hiromi Ito, Yukiko Motoya, Yoko Tawada og Takashi Hiraide.  

Siden 1800-tallet har kommunikasjonen mellom Tyskland og Japan ført til en utveksling av ideer, teknologi og kunst. Vi nordmenn har også vært rettet mot det tyske. Seks anerkjente, tyske forfattere delter på litteraturfestivalen og møter noen av våre mest sentrale norske forfattere på scenen: Jenny Erpenbeck møter Lars Petter Sveen, Judith Hermann møter Nils Fredrik Dahl, Uljana Wolf møter Ruth Lillegraven, Ilija Trojanow møter Maja Lunde og Ferdinand von Schirach møter Nikolaj Frobenius, Peter Waterhouse møter Yoko Tawada og Arild Vange.

28. og 29. mai arrangeres Komma for første gang. Komma er en visningsarena for litteratur som vil synliggjøre god litteratur og bidra til bedre spredning, større bredde og mangfold innen DKS og i andre sammenhenger der det er ønske og behov for god formidling av litteratur. Norsk Litteraturfestival arrangerer Komma i samarbeid med Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Turnéorganisasjonen, Forfattersentrum og Kulturtanken.

Pegasus – program for barn og unge
Pegasus har nesten 50 forfattere på programmet, blant dem Maja Lunde, Torill Kove, Fredrik Høyer, Maria Parr, Måns Gahrton, Helsesista og De skamløse jentene. I 2017 besøkte i overkant av 10 000 barn og unge Pegasus, og vi har så langt mottatt påmeldingsønske fra 13 000 skole- og barnehagebarn, som innebærer at etterspørselen er langt større en tilbudet. Pegasus er et viktig satsningsområde i festivalen, og vi utvider stadig slik at enda flere skal få mulighet til å møte litteraturen gjennom programmet vårt.

Norsk Litteraturfestival, tirsdag 29. mai til søndag 3. juni. 

Prisen er på 100 000,- samt et trykk av Triztan Vindtorn, og er den største poesiprisen i Norge.

Tidligere vinnere av prisen er Terje Dragseth, Stein Mehren, Gro Dahle, Inger Elisabeth Hansen og Erling Kittelsen.

Triztan Vindtorn poesipris er Hødnebøs andre litterære pris i år – hun ble tildelt Gyldendalprisen i februar.

Prisen ble delet ut under Vindtornfestivalen i Drammen torsdag 12. april.

Oktobers forlagssjef Ingeri Engelstad bekrefter at Michelet sovnet inn natt til søndag etter lengre tids sykdom. 

Michelet var kjent ikke bare som krimforfatter og for sakprosabøkene fra fotball-VM sammen med Dag Solstad, men også som engasjert samfunnsdebattant. De siste årene hadde han stor suksess med sine romaner om norske sjøfolks heroiske innsats under 2.verdenskrig.  

Staten er prosjektets største finansielle bidragsyter. Utenriksdepartementet, kulturdepartementet og næringsdepartementet har til sammen avsatt 30 millioner til prosjektet, hvorav 15 millioner over årets statsbudsjett. Prosjektets totale budsjett er i overkant av 50 millioner kroner. 10 millioner kommer fra private stiftelser, via kommunale midler og andre offentlige instanser og 10 millioner er rent private midler.

– Frankfurt-prosjektet er den største satsingen på norsk kultur internasjonalt, og legger til rette for økt kultureksport. Videre gir prosjektet svært gode muligheter for omdømmebygging og for profilering av Norge og norske næringsinteresser. Norsk næringsliv og andre institusjoner ser mulighetene prosjektet gir, og det gleder meg å se at flere har kommet på banen. Et godt samarbeid mellom det offentlig og private vil gjøre at 2019 blir et år uten sidestykke for norsk kultur i utlandet, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Nye hovedsamarbeidspartnere

Prosjektet støttes bredt av norsk bokbransje, stiftelser og andre organisasjoner. Nå har prosjektet fått fire nye hovedsamarbeidspartnere. Det er Thon hotels, Norway Health Tech, Oppland fylkeskommune og Oslo kommune. Disse blir partnere av prosjektet som helhet, og vil dermed kunne benytte gjestelandsprosjektet som en plattform frem mot og i hele 2019. Prosjektleder for Frankfurt-prosjektet, Halldór Guðmundsson, gleder seg over prosjektets nye partnere.

– I Thon hotels, Norway Health Tech, Oppland fylkeskommune og Oslo kommune har satsingen fått hovedsamarbeidspartnere som vil løfte prosjektet. Partnerne gjør at vi – i enda større grad – kan utnytte potensialet Frankfurt-prosjektet bringer, sier Halldór.

House of Norway

Frankfurt-prosjektet begrenser seg ikke til uka i oktober 2019 når bokmessen finner sted. Som gjesteland skal Norge også ha et omfattende litteratur- og kulturprogram. Litteraturprogrammet vil finne sted i hele Tyskland fra og med januar 2019. Kulturprogrammet vil hovedsakelig innebære utstillinger, konserter og scenekunst i Frankfurt by høsten 2019. Et av høydepunktene i kulturprogrammet er utstillingen ved Museum Angewandte Kunst (MAK). Hele museet skal vies vårt lands kunst og kultur i en periode på tre-fire måneder. Utstillingen «House of Norway» kurateres av museumsdirektør Matthias Wagner K.

– House of Norway er en invitasjon til norske kunstnere, designere, arkitekter og andre fagmiljøer til å vise frem Norge og det norske på en overraskende måte for et tysk og internasjonalt publikum. House of Norway skal handle om vår felles fremtid, om samspill mellom mennesker, bærekraft, det grønne skiftet og om hva vi kan lære av Norge, sier Wagner K.

To norske institusjoner som bidrar til å muliggjøre House of Norway er Visit Norway og møbelprodusenten Vestre. De er begge med som partnere i utstillingen. Kulturprogrammet er en stor mulighet for norske aktører som ønsker å bli synlige eller øke tilstedeværelsen i det tyske markedet. Det vil være rundt ti større utstillinger i Frankfurt og omegn høsten 2019. NORLA inviterer flere næringslivsaktører til å bli partner i kulturprogrammet.

Juergen Boos i Norge

Direktøren av bokmessen i Frankfurt, Juergen Boos, besøker i disse dager Norge for å treffe kulturaktører og få bedre innsikt i norsk litteratur og øvrig kultur. Boos har vært flere ganger i Norge i forbindelse med gjestelandsprosjektet. Siste offisielle visitt var under Innspillskonferansen NORLA avholdt i mai 2017. I dagene han er her, skal han blant annet treffe en rekke forfattere og besøke museer.

På styremøtet informerte generalsekretær Mette Møller og DnF-leder Heidi Marie Kriznik om noen av de aktuelle sakene Forfatterforeningen jobber med, deriblant arbeidet som er i gang nå med å påvirke statsbudsjettet for 2019. 
Forfatterforeningen vil møte representanter fra de politiske partiene og medlemmene i Familie- og kulturkomiteen. Stipend sendes ut i disse dager, og sekretariatet bistår og svarer på spørsmål. 

I går startet styret arbeidet med å nedsette komiteen som vil vurdere foreningens medlemskriterier. 

Vi fikk også besøk av Trine Stensen, direktør i Bokhandlerforeningen, som ga oss en god innføring i bokbransjen, ikke minst viktigheten av, og utfordringene for fagbokhandelen.

Forfatterforeningen har også i disse dager besøk fra våre forfatterkolleger i Belarus, og styremøtet ble avsluttet med felles middag sammen våre Belorussiske gjester.

Forfatterforeningen jobber for litteraturens og forfatteres vilkår i Norge, men foreningen er også opptatt av å gjøre et internasjonalt arbeid. Forfatterforeningen deler årlig ut en Ytringsfrihetspris. Siden Forfatterforeningen nå har besøk av kollegaer fra Belarus kan vi nevne at ytringsfrihetsprisen i 2011 ble tildelt forfatteren og ytringsfrihetsforkjemperen Ales Bjaljatski for hans innsats og arbeid for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Belarus.

Styret i Forfatterforeningen ønsker å jobbe konkret og systematisk i vårt arbeid med ytringsfriheten. Vi ser at det i et Europa som holder idealene om demokratiske rettigheter høyt, også er slik at forfattere, journalister, folkevalgte politikere og sivile, fengsles for ytringer, og at den frie kunsten er under press. 

Forfatterforeningen ønsker å følge med på ytringsfrihetens vilkår i Europa.

Gjennom Sveriges författarförbund har vi fått kontakt med det belorussiske forfatterforbundet. Leder Heidi Marie Kriznik besøkte Minsk i november og deltok i deres seminarrekke med tema kjønn og identitet i litteraturen. I februar deltok den norske poeten Steinar Opstad på en poesifestival i Minsk. 

Den norske Forfatterforeningen har fått støtte fra Kopinor, og dermed fått muligheten til å invitere våre belorussiske kollegaer. Våre gjester fra Belarus var leder i forfatterforbundet Barys Piatrovich, nestleder Aliaksandr Pashkevich, og Alena Makouskaya, direktør for organisasjonen «Hjemland» som blant annet har som mål å fremheve demokratisk styresett, og belarussisk språk og kultur.

I tillegg møtte samarbeidspartnere fra Sverige, Ann Wikström som er prosjektleder for kulturprosjekt i Belarus, og kontaktperson for det samarbeidet som eksisterer mellom Sveriges författarförbund og det belorussiske forfatterforbundet. Dmitri Plax, som er fra Minsk, Belarus, men bosatt i Sverige. Han er oversetter fra belorussisk til svensk og vice versa. Han er også forfatter og kunstner.

Mandag 16.april arrangerte vi møter med Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og Fritt Ord. Tirsdag 17.april arrangerte Forfatterforeningen et seminar der den Belorussiske forfatterforeningen presenterte de utfordringene de står i, og hva de får til på tross av disse utfordringene. Inna Sangadzhieva, som sammen med Astrid L. Hald, representerte Helsingforskomiteen, fortalte om deres arbeid og situasjonen i Belarus. Norsk Pen, ved generalsekretær Hege Newth Nouri fortalte om Pens arbeid med ytringsfrihet.

Den Belorussiske forfatterforeningen ble stiftet i 1934, og uansett regime så har de belorussiske forfatterne alltid vært forfulgt.

I 1994 ble Lukasjenko valgt til president i Belarus, og i 1996 mistet det belorussiske forfatterforbundet sine lokaler og ble fratatt det de eide. Forbundet ble også fratatt tidsskrift og magasin som de selv publiserte.

Staten anla sak mot Forfatterforbundet, i likhet med mange andre uavhengige organisasjoner, men grunnet internasjonal oppmerksomhet og støtte, vant ikke staten fram. Men Forfatterforbundets medlemmer ble svartelistet og fikk ikke lov til å publisere bøker gjennom statlige forlag, ei heller få distribuert bøkene i bokhandel, i tillegg fikk forfatterne forbud mot å møte leserne sine på offentlige steder som bibliotek, og kulturscener. Flere av medlemmene har vært satt i fengsel, som Ales Bjaljatski. I 2006 etablerte president Lukasjenko en ny forfatterforening, lederen av denne forfatterforeningen har en general majorgrad fra politiet, og medlemmer i foreningen var regimevennlige. Men ingen skreiv de litterære suksessene som president Lukasjenko ønska seg. De kjente forfatterne er å finne i det andre forbundet. Svetlana Aleksievitsj er en av de som er medlem i det uavhengige forfatterforbundet, og hun har, som kjent, fått mye internasjonal oppmerksomhet.   

2011 ble det utstedt en forordning fra ministeriet for kultur og utdanning, at de som var ansatt i det offentlige, slik som lærere, ville få oppsigelse hvis de ikke meldte seg ut av det uavhengige belorussiske forfatterforbundet. 117 medlemmer ble sagt opp, og mistet jobbene sine.

Advokaten forbundet har brukt i mange år, fikk i fjor inndratt lisensen.

Gjestene våre fra Belarus fortalte også om hvordan belorussisk kultur og språk er under press. Språket deres russifiseres. Per i dag er det ikke lenger noen barnehager eller skoler hvor det snakkes belorussisk, heller ikke høyskole eller universitet tilbyr undervisning på dette språket. En som skriver og snakker belorussisk oppfattes som opposisjonell. Leder og nestleder i det belorussiske forbundet fortalte at de ble arrestert etter å ha gått på gata og snakket sammen. De ble holdt på politistasjonen i tre timer. Da de spurte politiet om hvorfor de ble arrestert og tatt med på politistasjonen, var svaret og begrunnelsen for arrestasjonen at de to hadde snakket høyt på belorussisk sammen.

Det gjør inntrykk å høre hvor vanskelig situasjonen er for det belorussiske forbundet og deres medlemmer. Vi vil fortsette dialogen med våre kollegaer.       

I en pressemelding fra Kunstnernettverket heter det blant annet: 

Her er kampanjen i korte trekk:

-          GramArt, NOPA, Norsk skuespillerforbund, Norske Filmregissører og Grafill samarbeider om kampanjen

-          Ideen er kort fortalt at vi planlegger å gi ut en bok, en spesialutgave av åndsverkloven

-          I boken vil kunstnerne, altså artistene, låtskriverne, skuespillere og regissører, designere og illustratører selv bidra med tanker, betraktninger, ønsker, håp, og hyllester knyttet til denne avgjørende loven. Disse små tekstene vil komme på trykk i form av fotnoter i boken

-          Selve hovedteksten, åndsverkloven, vet vi ikke hvordan vil se ut ennå, men hvis det blir en innstilling som vi er fornøyd med trykker vi boken med loven, hvis vi ikke blir fornøyd trykkes boken kun med fotnotene, som en protest mot en lov vi ikke kan stå inne for.

-          Vi håper at så mange artister, låtskrivere, komponister, skuespillere, regissører, designere, forfattere, forfattere, fotografer og så mange kunstnere som mulig vil dele nettsiden på sine facebook- og instagramkontoer med sin egen eller en foreslåtte fotnote på lanseringsdagen slik at vi som sist kan få oppmerksomhet i pressen rundt kampanjen. Oppskrift på hvordan man deler kampanjen finner dere i pdf-vedlegget.

https://www.andsverkloven2018.no

andsverkloven.pdf

Etter de faste formaliapunktene – leders åpningstale, presentasjon av gjester og nye medlemmer, og ett minutts stillhet til minne om det siste års avdøde medlemmer – ble møtet konstituert og Dag Larsen valgt til møteleder. Dagsorden og forretningsorden ble enstemmig vedtatt. 

DnF-leder Heidi Marie Kriznik åpnet årsmøtet.

Styrets årsmelding for virksomheten fra mars 2017 og til mars 2018 ble enstemmig vedtatt.

Det litterære Råds årsmelding for virksomheten i samme periode ble tatt til etterretning. Det samme ble årsrapporten fra Økonomirådet. I den forbindelse redegjorde Linni Tiller for internasjonal økonomi og utfordringene med å plassere penger.

Generalsekretær Mette Møller la frem regnskapet på vegne av styret. Regnskapet ble, sammen med Stipendfondets resultatrapport og desisorenes beretning, enstemmig vedtatt. Resultatregnskapet for Norsk Forfatter- og oversetterfond og revisors beretning ble tatt til etterretning. 

Kristine Næss, leder i Det litterære Råd, åpnet for at rådet kanskje burde deles i to: én komité for inntak av nye medlemmer, én komité for stipendtildelinger.

Leder av Det litterære Råd, Kristine Næss, presenterte statistikker, erfaringer og tanker om medlemskaps- og stipenddebattene. Blant annet luftet hun en idé om å skille opptaksvurderingen fra stipendvurderingen slik at DnF ville ha én opptakskomité og én stipendkomité.

Kulturministeren

Kulturminister Trine Skei Grande.

Før lunsj på lørdag fikk årsmøtet besøk av kulturminister Trine Skei Grande, som humrende innrømmet at det knapt fantes forsamlinger som gjorde henne mer starstruck. I sin tale til årsmøtet gjennomgikk kulturministeren flere aktuelle kulturpolitiske saker. Hun fremhevet 2019 som et merkeår for litteraturen – ikke minst gjennom fokuset norsk litteratur vil få under den store bokmessen i Frankfurt – og omtalte vår tid som en gullalder for norsk litteratur.  Kulturministeren sa at «vi har en litteraturpolitikk som funker» og som fører til litterær kvalitet, bredde og mangfold. Og hun noterte seg spenningsfeltet mellom børs og katedral. 

– Det går an å sulte ihjel som forfatter, sa statsråden. – Men det går an å bli skikkelig, skikkelig rik også. 

Sverige og Danmark

Etter lørdagens lunsj orienterte vice ordförande Ulrika Kärnborg i Sveriges Författarförbund og formand Morten Visby i Dansk forfatterforening om den forfatterpolitiske situasjonen i Sverige og Danmark og om opptakskriteriene.

Medlemskapskriterier

Disse to innleggene var ment som en innledning til hovedtemaet på DnFs årsmøte - debatten rundt våre medlemskriterier i kjølvannet av opprettelsen av Norsk Forfatterforbund. Temaet vil trolig også komme opp på høstens medlemsmøte, og styret og eventuelle underkomiteer vil legge styrets forslag frem på årsmøtet i 2019.

Årsmøtet ble deretter delt i seks grupper, som hadde interne debatter om temaet. Etter gruppesamtalene ble hovedpunktene fra hver enkelt gruppe presentert for årsmøtet.

Mange var enige med Kristine Næss i at det kunne være fornuftig å dele Det litterære Råd i to uavhengige opptaks- og stipendkomiteer. Gruppene påpekte fordeler og ulemper med dagens system. Noen mente at opptakskravet er for strengt, andre ikke, men de fleste synes enige om at det må finnes en viss «nedre grense» for medlemsskap for å hegne om foreningens litterære tyngde, legitimitet, autoritet og identitet som kunstnerorganisasjon.

Det lot til å være bred enighet om at DnF i det kommende året bør vurdere og eventuelt justere medlemsskapskriteriene - et tema som også ble debattert på søndagen. En rekke ulike modeller for medlemskap ble trukket frem – fra dagens ordning til mer objektive standardkriterier. 

Temaet ble fulgt opp med en bred, god debatt søndag formiddag, etter et innsendte forslag fra Torill Brekke som lød slik:

Styret får fullmakt til å nedsette en komite som vil vurdere foreningens medlemskriterier.

Styret støttet forslaget, siden det sammenfaller med styrets eget ønske. Forslaget ble vedtatt mot 1 stemme. 

I den påfølgende debatten ble det luftet mange interessante vurderinger knyttet til medlemskapskriteriene. De fleste mente fortsatt at det måtte være «en viss terskel», men flere åpnet opp for at DnF burde slippe inn langt flere enn tilfellet er i dag. Ikke minst fikk Kristine Næss’ forslag om å skille opptakskomité og stipendkomité bred tilslutning.

En egen komité vil i året fremover arbeide videre med temaet og legge frem sitt forslag for årsmøtet i 2019.

Hovland

Årets årsmøtetaler: Ragnar Hovland.

Ragnar Hovland holdt årets underholdende forfatterforedrag.

Bjerke

Søndag behandlet årsmøtet innsendte forslag. Et forslag om å markere hundreårsjubileet for André Bjerke ved å rose hans rike litterære produksjon, ble avvist av styret av prinsipielle grunner. Det er ikke styrets mandat, og det har heller ikke vært tradisjon for, å rose enkeltforfatteres produksjon på årsmøtet. Styret henviste til omtalen av Bjerke på DnFs nettside. Med basis i styrets innstilling, ble forslaget enstemmig nedstemt. 

• Les saken om Bjerke her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/renessansemennesket-andre-bjerke-poet-og-polemiker#.WqWdBejOW70

Støtteerklæring

Årsmøtet ga enstemmig sin tilslutning til et forslag om å uttrykke støtte til poesidebutant og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, som i lengre tid har vært utsatt for trakassering, hets og trusler. Les støtteerklæringen her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/dnf-stotte-til-sumaya-jirde-ali#.WqWdRujOW70

Stipendopprop

Årsmøtet støttet enstemmig opp om styrets forslag til uttalelse om å be regjeringen videreføre kunstnernes rett til å oppnevne stipendkomiteene for Statens kunstnerstipend. Les teksten her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/arsmotet-med-krav-til-regjeringen#.WqWdoujOW70

Vesaas-prisen

Zeshan Shakar ble tildelt Vesaas-prisen.

Det litterære Råds leder Kristine Næss leste så begrunnelsen for tildelingen av Tarjei Vesaas’ Debutantpris til Zeshan Shakar med Tante Ulrikkes vei. Les intervjuet med prisvinner Zeshan Shakar her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/tarjei-vesaas-debutantpris-til-zeshan-shakar#.WqWfuOjOW70

Ytringsfrihetsprisen

Aslı Erdoğa. Foto: Gyldendal.

DnFs Ytringsfrihetspris for 2017 går i år til den tyrkiske forfatteren Aslı Erdoğan. IU-leder Øivind Haanes og forfatter og PEN-medlem Eugen Schoulgin begrunnet tildelingen. Les mer om prisvinneren og bakgrunnen her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/forfatterforeningens-ytringsfrihetspris-til-tyrkiske-asli-erdogan#.WqWgEOjOW70

125-årsjubileum

Astrid Nordang presenterte noen av punktene knyttet til markeringen av DnFs 125-årsjubileum. Pedro Carmona-Alvarez og Frode Grytten vil – sammen med leder Heidi Marie Kriznik og lokale forfattere – reise på en turné med et jubileumsshow. De vil besøke åtte regionale litteraturfestivaler med et spesialopplegg. 15.–18. november markeres jubileet med et firedagers arrangement på Grand Hotel i Oslo. Her blir det seminarer, debatter og opplesninger både for publikum og for DnFs medlemmer. Temaene varierer med alt fra litteratur til ytringsfrihet, og hensikten er blant annet å synliggjøre DnF og hva vi står for i offentligheten.  Både en antologi og en historisk bok om litteraturpolitikk og DnF vil bli utgitt i forbindelse med jubileet.

Handlingsprogrammet

Styrets forslag til handlingsprogram for 2018–2019 ble enstemmig vedtatt sammen med to tilleggspunkter:

Elisabeth Eide og Eugene Schoulgin foreslo at det under punktet Ytringsfrihet og internasjonal arbeid tilføyes:

Vi vil også spesielt følge situasjonen for våre kolleger i Tyrkia som arbeider under ekstremt vanskelige forhold.

Under punktet om synliggjøring av litteraturen foreslo Paivi Laakso tilføyelsen:

Et virkemiddel er bokhandlernes egne stipend. Styret skal aktivt jobbe mot bokhandlerkjedene for at de skal forplikte seg til å fremme stipendmottakernes titler ved å synliggjøre dem i butikkene.

Styre og råd

En gla'strikkende Kristine Tofte fortsetter i styret.

Valgkomiteens innstilling til årsmøtet ble enstemmig vedtatt med akklamasjon. Dermed vil styre, råd og valgkomité se slik ut for perioden mars 2018 – mars 2019:

STYRET

Leder:                                     Heidi Marie Kriznik                

Nestleder:                               Sigbjørn Skåden                     

                                                Kari Fredrikke Brænne                                  

                                               Victoria Bø                                                    

                                               Mette Karlsvik                                              

                                               Mathias Samuelsen                                      

                                               Håvard Syvertsen                                          

                                               Kristine Tofte 

DET LITTERÆRE RÅD:

Bokmål:                                 

Kristin Berget                        

Kristian S. Hæggernes           

Inghill Johansen                     

Kristine Næss                                    

Steinar Opstad                      

Chris Tvedt                            

Nynorsk:                                

Inger Bråtveit                                    

Kjersti Kollbotn                      

Øystein Orten                        

DESISORER 2018:                  

Jørgen Gunnerud                              

Herbjørg Wassmo                             

VALGKOMITEEN:

Caroline Kaspara Palonen     

Øystein Orten (Rådets representant)

Kjersti Skomsvold                                          

Sigbjørn Skåden (styrets representant)        

Stein Versto                                                                          

Han ble født i januar 1935 og ble medlem i DnF i 1978. Han bodde på Nesstun. Han sto bl.a. bak "Arthur Bredal 1959" (roman, Noregs Boklag, 1977) og "Mose" (lyrikk, Noregs Boklag, 1976). Han var medforfatter av "Sentimental: sunnhordlandsforfattarene og Øyvind Hjelmen" (Eide, 2005), og var representert i antologien "Damer i vest" (1993).  

Vi tok en prat med Ika Kaminka, leder i Oversetterforeningen, som sitter i Kunstnernettverkets utvalg for trygd og pensjon. Hun var utvalgets leder fra 2014, en funksjon som nå er overtatt av Christine Thomassen, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon.

– Utvalget ble nedsatt samtidig med at Kunstnernettverket ble dannet i 2010, forteller Ika Kaminka. – Mandatet var å jobbe med temaer som trygd, skatt og pensjon. Skatt ble senere flyttet til annet utvalg. De første årene jobbet vi mye med andre typer trygdeytelser og særlig det som kom inn under arbeidet til tidligere statsråd Robert Eriksson, som for eksempel endringer i beregningsgrunnlaget for korttidsytelser. Vi skjønte tidlig at dette er en kompakt og kompleks materie. Vi brukte lang tid på å sette oss inn i alt. Gjennom mange års arbeid klarte vi å få rettet opp noen skjevheter i systemet, som handler om avregning av syketrygd og fødselspenger og den slags. Pensjon begynte vi å ta tak i 2016.

– Hva er situasjonen for norske kunstnere når det gjelder pensjon og sosiale rettigheter?

– Først må jeg få si at vi har det bedre enn kunstnere i andre land, fordi vi har et grunnleggende folketrygdsystem som sikrer alle et minimum av rettigheter. Det betyr ikke at alt er bra. Men jeg synes det er viktig å huske at utgangspunktet er bedre enn andre steder. Kunstnerne en ekstremt mangeartet gruppe som stiller ulikt når det kommer til pensjon. Vi har de fast ansatte kunstnerne, som i Operaen, teatrene, orkestrene. Vi har selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, vi har kunstnere med eget A/S, og vi har frilanserne, det myndighetene kaller ”ikke-ansatte lønnstakere”, og dem med korttidsansettelser. Felles for alle de frie kunstnerne er at de mangler tjenestepensjon og er henvist til folketrygdspensjonen, men det er ingen enkel sak å lage en felles pensjonsordning som kommer alle disse ulike gruppene til gode. Og kunstnerne gjør lite for å sikre seg: Rapporten fra Telemarksforskning sa at det var svært få med egen pensjonsforsikring, blant frilansere og selvstendig næringsdrivende kunstnere.

– Mitt inntrykk er at få kunstnere tenker over disse temaene før de selv begynner å komme opp i årene. Er det også ditt inntrykk?

– Ja, det er også mitt inntrykk. Jeg er et klassisk eksempel på dette selv. Jeg tenkte ikke på pensjon før for noen få år siden. Man skyver det litt til side. Mange kunstnere er relativt dårlig lønnet livet gjennom. Da ser en ikke mulighet for å legge penger til side for pensjon. Dessuten er de private pensjonssparingsordninger vanskelige å sette seg inn i. Å spare til egen pensjon krever forutsigbarhet i inntekt. Det har jo sjelden kunstnere. Ofte har de dårlig råd livet igjennom. Og plutselig kan de ha mye inntekt ett år – og så nesten ingen året etter. Det gjør det vanskelig å ha faste spareordninger. Dessuten er det vanskelig å stole på systemet. Lover endres, markedet endres. Jeg tror dessuten at kunstnere har stor tillit til velferdsstaten og tenker at det sikkert vil gå bra. Kunstnere befinner seg utenfor systemet, de er ofte ikke ansatt, de tenker ikke gjennom dette med pensjonsreformen og at det gjelder dem. Dessuten kan vi kunstnere jobbe lenger enn mange andre. Vi har et medlem på 90 år som nylig leverte en ny oversettelse.

– Hva har utvalget gjort og arbeidet med så langt?

– Når det gjelder pensjon, har fokuset først og fremst vært å forstå systemet. Det har vi jobbet mye med. Det er så kompakt og komplekst. Vi har nesten hatt en slags studiesirkel. I desember 2016 satte vi i gang akkurat dette arbeidet med et større seminar, blant annet om det tyske systemet med en kunstner-sosialkasse, som vi hadde hørt mye fint om. Det er et spleiselag mellom kunstnerne, staten og oppdragsgiverne. Men systemet medfører et ekstremt omfattende og arbeidskrevende byråkrati og kontrollsystem. Og det er et system designet for et samfunn som ikke har folketrygden, som vi har, men er laget for folk som ikke har noe annet. Det vi satt igjen med etter seminaret, og som også var konklusjonen i en rapport fra Agenda som kom samtidig, er tanken om en oppdragsgiveravgift– som et motstykke til arbeidsgiveravgiften. Dette er foreløpig bare en idé ... For å få det til å funke, avhenger det av enormt store prosesser. Nå er vi så heldige at samfunnsutviklingen går vår vei. En høring om egen pensjonskonto er i gang nå, der vi har skrevet høringssvar. Folketrygden svekkes. Målet vårt er å få til et system der også kunstnere får en form for tjenestepensjon på det de tjener. Kravet fra LO i årets lønnsoppgjør var opptjening av tjenestepensjon fra første krone. Nå tapte jo LO denne kampen i lønnsoppgjøret. Men det de nå sier, er at de vil ha det som lov, ikke som en del av lønnsforhandlingene. Og når både Ap og LO vil ha et slikt system, er det stor sjanse for at det innføres før eller senere. Der ligger det muligheter for oss – dette kan legge grunnlaget for en struktur som vi kan bygge videre på. Da kan en tenke seg et system med oppdragsgiveravgift (eller tjenestepensjon på oppdrag), tjenestepensjon på arbeidsstipend og mye annet.

– Hva kan den enkelte kunstner gjøre på egen hånd?

– Holde seg frisk og kjøpe en leilighet som stiger i verdi, ler Kaminka. – Nei, dette er ikke jeg den rette til å svare på. Egentlig kan en ikke gjøre stort mer enn å spare. En må først komme opp i årene før en interesserer seg. Og da er det allerede for sent. En burde begynne å spare når en er 20, men da har man verken råd eller interesse. Så hva kan man gjøre? Bidra til å forandre systemet, jobb politisk, snakk med politikere, få alle til å bli opptatt av tjenestepensjon fra første krone.

– Det nystiftede Forfatterforbundet har disse temaene høyt oppe på sin agenda, har dere hatt kontakt med dem?

– Ikke foreløpig, men jeg er spent på hva de har å si. Vi er absolutt interessert i å snakke med dem. Så vidt jeg skjønner, ønsker de å melde seg inn i LO. Der ligger det muligheter. LO sentralt jobber jo for mye det jeg snakker om.

– Et godt råd på tampen?

– Selvstendig næringsdrivende trekker fra så mye som mulig på skatten. Det er dumt. Fradrag føles greit der og da, men husk at man samtidig reduserer det grunnlaget som fremtidig pensjon blir beregnet ut fra. Så om man ikke klarer å trekke fra så mange utgifter på skatten, kan det være en slags trøst at man vinner på det den dagen man skal ha pensjon.  

Kunstnernettverkets utvalg for trygd- og pensjon:

 

Leder: Christine Thomassen – nestleder Musikernes fellesorganisasjon

Ika Kaminka – foreningsleder Norsk oversetterforening

Katinka Maraz – styreleder Forbundet Frie Fotografer

Cathrine Louise Finstad – styreleder Grafill

Jan Terje Helmli – juridisk rådgiver Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Tove Bøygard – styremedlem NOPA–Norsk forening for komponister og tekstforfattere

Knut Alfsen – forbundsleder Norsk Skuespillerforbund

Les kronikken i sin helhet her: https://morgenbladet.no/ideer/2018/04/rapport-fra-den-strategiske-blindsone

I arbeidet med den nye kulturmeldingen har KUD hyret konsulentbyrået inFuture til å gjennomføre en «fremtidsstudie». Studien skal være ett av underlagene for den nye kulturmeldingen, og har kostet 750 000 kroner. 

Nylig ble det gjennomført "fremtidssamlinger" i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det var ikke mulig å stille spørsmål, oppgaven var å trykke på mentometerknapper, for mer eller mindre å bekrefte de rådende trendene konsulentselskapet presenterte for oss. 

Fronth-Nygren skriver:

Øystein Strand, avdelingsdirektør i KUD, vektla det samme da han ønsket velkommen: «Den nye kulturpolitikken skal være kunnskapsbasert, ikke basert på synsing». I samme åndedrag la han til: «Jeg har en enorm respekt for arbeidet til våre venner i inFuture», og hevet en retorisk pekefinger mot forsamlingen: «Jeg håper dere vil være med på positivt vis og levere i forhold til det inFuture vil at vi skal levere.» Allerede her ble forestillingen overraskende og tvetydig: KUD og inFuture, oppdragsgiver og leverandør, var venner? KUD var oppdragsgiveren, men det var inFutures ønsker vi (kulturarbeiderne og KUD?) skulle innfri? Hvem hadde egentlig regien? Og luktet ikke språkbruken av det Helleland med flere hadde beskyldt kulturarbeiderne for – kameraderi og uklare grenser?

Johanne Fronth-Nygren beskriver seansen, eller forestillingen, svært godt i "Rapport fra den strategiske blindsone" i Morgenbladet. Hva vil politikerne med kulturpolitikken? Hvilke verdier skal gjelde? Kulturpolitikk må jo handle om å ville en retning, ikke la seg skylle over av trendanalyser og inFutures mentometer- og trendanalyser, med en rekke amerikanske referanser.

Fronth-Nygren konkluderer slik: 

Så kjære Trine Skei Grande: Du kan kaste Fremtidsstudien i resirkuleringen, kreve pengene tilbake fra inFuture og gi dem til Fanfare, slik at de kan etterlønne bidragsyterne i Den alternative kulturmeldingen – en rapport som faktisk er basert på fagkunnskap og innsikt. Og idealisme (ingen av bidragsyterne har fått betalt). Forhåpentligvis vil ministerkollegene dine følge etter og tenke seg ut av inFutures strategiske blindsone.

Llyrikeren Arnold Eidslott gikk bort natt til torsdag.

Han debuterte i 1953 med Vinden taler til den døve. Sunnmørsdikteren markerte seg gjennom et tyvetalls diktsamlinger som en av våre aller fremste lyrikere, og forfatterskapet plasseres gjerne i sammenheng med andre sentrale femtitalls-modernister.

Han mottok Gyldendals legat i 1963. Statens æreslønn fikk han siden 1986. Eidslott mottok Doblougprisen i 1992, Det Norske Akademis pris i 1983 og Aschehougprisen i 1983.

• Les Klassekampens reportasje i sin helhet: http://www.klassekampen.no/article/20180423/ARTICLE/180429987

I september i fjor inngikk bokhandlerkjeden Tanum en avtale med Coop om å selge bøker i matvarekjedens nærmere 700 butikker.

Tre av fire bøker som promoteres i Coop-butikkene kommer nå fra Tanums eget eierforlag, Cappelen Damm. Av de ti mest solgte bøkene er det bare to bøker fra konkurrerende forlag, skriver Klassekampen.

Foreløpig er det lite som tyder på at de andre forlagene har fått noe særlig utbytte av den nye salgskanalen for bøker.

Siden den offisielle lanseringen av Tanum Concept i mars, har 44 bøker blitt promotert på Facebook-sida. Av disse er 33 utgitt på Cappelen Damm, skriver Klassekampen.

Også på ti-på-topp-lista for Tanum Concept er åtte av ti bøker fra eierforlaget Cappelen Damm. 

At Tanum Concept nå har sjøsatt avtalen med en klar overvekt av Cappelen Damm-bøker i utvalget, er ikke bra, mener forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik.

– Bokavtalen gir noen forpliktelser. Selve formålet med bokavtalen er å legge til rette for et mangfold, og det ser det ikke ut til å være her, sier hun til Klassekampen.

Til DnFs nettsted utdyper hun: 

- Lesere over hele landet fortjener et like godt tilbud som de som bor i storbyene. Salg av bøker/bestselgere i Coop-butikkene skviser fagbokhandelene i distriktene, disse fagbokhandelene er avhengig av salg på de samme bestselgerne som selges på Coop, og når mer av boksalget skjer i butikken, kan det resultere i nedleggelse av fagbokhandelen. Kunnskapen om bøkene som bokhandleren har finner du ikke på Coop.  Heller ikke det utvalget du ser i bokhandelen. Og bokhandleren klarer å hjelpe kundene til å finne fram i ny og gammel litteratur. Den gode bokhandelen kan forvandles til en møteplass med forfatterarrangementer og samtaler om litteratur, Coop kan ikke det. Bokhandelen skiller seg fra Coop, ikke gjennom billigsalg, men gjennom kunnskap om litteratur og gjennom bokbredden som vises fram.

Tanum-direktør Karin Mundal mener det er altfor tidlig å felle noen dom over utvalget av bøker i Coop-butikkene, og viser til at det har tatt tid å få på plass avtaler med de andre forlagene og å få all logistikk på plass.

– Vi befinner oss fortsatt i en tidlig fase hvor vi tester ut konseptet. Når vi først skulle starte et sted, var det naturlig å begynne med et lite utvalg av bøker. Men i løpet av sommeren vil det komme til et større utvalg fra andre forlag, sier Karin Mundal til Klassekampen.

Verdens bokdag (som egentlig heter Verdens bok- og opphavsrettsdag) er en FN-dag som markeres 23. april. Markeringen ble vedtatt av generalforsamlingen til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) i 1995.

Målet med Verdens bokdag er å markere bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon. Verdens bok- og opphavsrettsdag blir feiret i mer enn hundre land over hele jorden.

I Norge har vi feiret verdens bok- og opphavsrettsdag siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet. Og selvsagt også i DnF.

- Skjønnlitteratur og gode bøker går ikke ut på dato. La det være sagt! fastslår Heidi Marie Kriznik. - Men en dag i året heter Verdens Bokdag. Datoen 23. april er valgt fordi det var den dagen i 1616 Miguel de Cervantes, William Shakespeare og Inca Garcilaso de la Vega døde.

- 23. april blir bøker og lesing feiret verden over, fortsetter Kriznik. - Verdens bokdag markerer bøker og ytringsfrihetens viktige rolle i byggingen av sunne demokrati, for utviklingen av språk, kommunikasjon, utdanning og kultur. Bakgrunnen er §19 i FNs menneskerettighetserklæring. Målet med verdens bok- og opphavsrettsdag er å markere  bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon.

- Leve boka! Og leve rammebetingelser som får forfattere til å fortsette å skrive diktene, romanene, novellene, dramatikken og essayene. Vi trenger skjønnlitteraturens iscenesettelser og speilinger, dens mulighet for å kunne leve seg inn i helt ukjente menneskers hverdag, avslutter Kriznik.

Region Västernorrland inviterer norske forfattere til å søke om et fire ukers skriveopphold mellom 1. juni og 15. september. 

Søknadsfrist er 11. mai. 
Søknadsskjema https://www.rvn.se/en/v1/Formular/airy/

Mer informasjon: invitation_artist_in_residence_1.pdf

• Les Klassekampens reportasje i sin helhet her: http://www.klassekampen.no/article/20180424/ARTICLE/180429980

I går dokumenterte Klassekampen hvordan Tanums eierforlag Cappelen Damms bøker gjør reint bord i butikkhyllene på Tanums bokkonsept på Coop,

• Les mer her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/cappelen-damm-dominerer-tanum...

DnF-leder Heidi Marie Kriznik frykter at fagbokhandlene vil bli utkonkurrert i distriktene, fordi de er avhengige av de samme bestselgerne for å overleve. 

– Den kunnskapen om bøkene som bokhandleren har, finner du ikke på Coop. Heller ikke utvalget. Dette er kanskje den fremste kritikken, at Tanum Concept ensretter tilbudet til leserne, sier hun til Klassekampen.

- Bokhandelkjedenes ensretting blir småtteri sammenliknet med dette, sier generalsekretær Tore Slaatta i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) til Klassekampen. 

– Tanum Concept later som de er en bokhandel. Men utvalget framstår som usedvanlig dårlig, med ensidig vekt på bestselgere. Dette er en form for ensretting som kan bli skadelig for omsetningen av breddelitteratur i Norge. Det er et trist skue, rett og slett, sier Slaatta til Klassekampen.

Tendensen som så langt har gjort seg gjeldende i Coops Tanum Concept-butikker, er interessant, mener NHH-professor Øystein Foros.

I 2014 var han veileder for en student som undersøkte hvorvidt bokhandlene favoriserte bøker fra eierforlagene.

– Hun fant veldig få tegn på skjevheter som skulle tyde på at eierforlagene fikk noen fortrinn i kjedene, både når det gjelder bøker som fikk stå på utstilling og i det generelle utvalget, forteller Foros.

Overrepresentasjonen av Cappelen Damms bøker i Coop-butikkene er i så måte interessant, mener Foros. – Det er noe man ikke har funnet tidligere, sier han til Klassekampen.

Tanum-direktør Karin Mundal presiserer at Tanum Concept er i oppstartsfasen og lover å øke mangfoldet.