Det er med stor bekymring at DnF ser den høye prisen både Jirde Ali og andre unge med minoritetsbakrunn betaler for å ytre seg. 

Det er i ferd med å oppstå et usunt og tendensiøst debattklima i sosiale og i ”alternative medier”, for eksempel på nettstedet Resett. 

Dette gjør debatten fattigere, fører til selvsensur, og undergraver ytringsfriheten. 

Dette er en utvikling Den norske Forfatterforening tar sterk avstand fra.

- Enstemmig vedtatt på Forfatterforeningens årsmøte søndag 11. mars 2018

– Ytringsfrihetsprisen for 2017 deles ut til en tyrkisk ytringsfrihetsforkjemper, sier Heidi Marie Kriznik, leder i Forfatterforeningen. – Jeg har lyst til å sitere prisvinneren, det Asli Erdoğan uttalte i et intervju til Morgenbladet i november i fjor, hun sa at regimet stilner noe i alle. Og understreket viktigheten av at forfattere skriver og uttaler seg i offentligheten. Som hun sa: Forfattere kan bygge broer, både mellom etniske tyrkere og kurdere, og også mellom de harde kurdiske og tyrkiske nasjonalistene.  Hun sier at forfattere kan bidra til å bygge samvittighet, en kollektiv samvittighet. Ved å fortelle ofrenes historie.

Mer enn noen annen forfatter har Aslı Erdoğan blitt symbolet på den katastrofale utviklingen i dagens Tyrkia. Kuppforsøket i juli 2016 var en gavepakke til det sittende regimet, og de har benyttet dette til å innføre en vedvarende unntakstilstand hvis egentlige formål er å kneble all opposisjon. Over hundre tusen mennesker er fengslet uten lov og dom, og et like stort antall er fratatt sine jobber og sitt inntektsgrunnlag. Aslı Erdoğan ble hentet av politiet og satt i varetekt i forbindelse med razziaen mot avisen Özgür Gündem, som har publisert flere av hennes artikler der hun argumenterer for en fredelig forsoning mellom Tyrkias ulike folkegrupper. Men det sittende regimet definerer ytringer som tar til orde for en fredelig løsning med kurderne som ”oppfordring til terrorisme”, og hun ble dermed varetekstfengslet med alt hva det innbærer av ydmykende soningsforhold. Du kan ganske enkelt ikke snakke om fred i tyrkisk offentlighet uten å bli definert som terrorist. Realiteten er: Ti stille eller få livet ditt ødelagt.

– Tyrkias rolle i Europa er ved et skjebnepunkt, sier Øivind Hånes, leder i Forfatterforeningens Internasjonale utvalg. – Landet, som har blitt et paranoid skrekkregime for annerledes tenkende, kan skilte med over halvparten av verdens registerte fengslede journalister og forfattere, en rekord som ikke er spesielt flatterende spesielt med tanke på at dette er et NATO-land som Norge via denne alliansetilknytningen er forpliktet til å forsvare.   

Aslı Erdoğan er en internasjonalt anerkjent prosaist, og fire av hennes bøker er oversatt til norsk. På tross av vedvarende trakassering, forfølgelse og fengsling har hun nektet å la seg kue, og fortsetter å hevde at den eneste løsningen for varig fred går gjennom forsoning. Det står respekt av en slik ukuelig vilje, og det er en glede å kunne tildele henne Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris.  

Prisen ble opprettet i 1993 og var en gave fra Kulturdepartementet i forbindelse med Forfatterforeningens 100-årsjubileum. Prisen skal gå til en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand.

Etter de faste formaliapunktene – leders åpningstale, presentasjon av gjester og nye medlemmer, og ett minutts stillhet til minne om det siste års avdøde medlemmer – ble møtet konstituert og Dag Larsen valgt til møteleder. Dagsorden og forretningsorden ble enstemmig vedtatt. 

DnF-leder Heidi Marie Kriznik åpnet årsmøtet.

Styrets årsmelding for virksomheten fra mars 2017 og til mars 2018 ble enstemmig vedtatt.

Det litterære Råds årsmelding for virksomheten i samme periode ble tatt til etterretning. Det samme ble årsrapporten fra Økonomirådet. I den forbindelse redegjorde Linni Tiller for internasjonal økonomi og utfordringene med å plassere penger.

Generalsekretær Mette Møller la frem regnskapet på vegne av styret. Regnskapet ble, sammen med Stipendfondets resultatrapport og desisorenes beretning, enstemmig vedtatt. Resultatregnskapet for Norsk Forfatter- og oversetterfond og revisors beretning ble tatt til etterretning. 

Kristine Næss, leder i Det litterære Råd, åpnet for at rådet kanskje burde deles i to: én komité for inntak av nye medlemmer, én komité for stipendtildelinger.

Leder av Det litterære Råd, Kristine Næss, presenterte statistikker, erfaringer og tanker om medlemskaps- og stipenddebattene. Blant annet luftet hun en idé om å skille opptaksvurderingen fra stipendvurderingen slik at DnF ville ha én opptakskomité og én stipendkomité.

Kulturministeren

Kulturminister Trine Skei Grande.

Før lunsj på lørdag fikk årsmøtet besøk av kulturminister Trine Skei Grande, som humrende innrømmet at det knapt fantes forsamlinger som gjorde henne mer starstruck. I sin tale til årsmøtet gjennomgikk kulturministeren flere aktuelle kulturpolitiske saker. Hun fremhevet 2019 som et merkeår for litteraturen – ikke minst gjennom fokuset norsk litteratur vil få under den store bokmessen i Frankfurt – og omtalte vår tid som en gullalder for norsk litteratur.  Kulturministeren sa at «vi har en litteraturpolitikk som funker» og som fører til litterær kvalitet, bredde og mangfold. Og hun noterte seg spenningsfeltet mellom børs og katedral. 

– Det går an å sulte ihjel som forfatter, sa statsråden. – Men det går an å bli skikkelig, skikkelig rik også. 

Sverige og Danmark

Etter lørdagens lunsj orienterte vice ordförande Ulrika Kärnborg i Sveriges Författarförbund og formand Morten Visby i Dansk forfatterforening om den forfatterpolitiske situasjonen i Sverige og Danmark og om opptakskriteriene.

Medlemskapskriterier

Disse to innleggene var ment som en innledning til hovedtemaet på DnFs årsmøte - debatten rundt våre medlemskriterier i kjølvannet av opprettelsen av Norsk Forfatterforbund. Temaet vil trolig også komme opp på høstens medlemsmøte, og styret og eventuelle underkomiteer vil legge styrets forslag frem på årsmøtet i 2019.

Årsmøtet ble deretter delt i seks grupper, som hadde interne debatter om temaet. Etter gruppesamtalene ble hovedpunktene fra hver enkelt gruppe presentert for årsmøtet.

Mange var enige med Kristine Næss i at det kunne være fornuftig å dele Det litterære Råd i to uavhengige opptaks- og stipendkomiteer. Gruppene påpekte fordeler og ulemper med dagens system. Noen mente at opptakskravet er for strengt, andre ikke, men de fleste synes enige om at det må finnes en viss «nedre grense» for medlemsskap for å hegne om foreningens litterære tyngde, legitimitet, autoritet og identitet som kunstnerorganisasjon.

Det lot til å være bred enighet om at DnF i det kommende året bør vurdere og eventuelt justere medlemsskapskriteriene - et tema som også ble debattert på søndagen. En rekke ulike modeller for medlemskap ble trukket frem – fra dagens ordning til mer objektive standardkriterier. 

Temaet ble fulgt opp med en bred, god debatt søndag formiddag, etter et innsendte forslag fra Torill Brekke som lød slik:

Styret får fullmakt til å nedsette en komite som vil vurdere foreningens medlemskriterier.

Styret støttet forslaget, siden det sammenfaller med styrets eget ønske. Forslaget ble vedtatt mot 1 stemme. 

I den påfølgende debatten ble det luftet mange interessante vurderinger knyttet til medlemskapskriteriene. De fleste mente fortsatt at det måtte være «en viss terskel», men flere åpnet opp for at DnF burde slippe inn langt flere enn tilfellet er i dag. Ikke minst fikk Kristine Næss’ forslag om å skille opptakskomité og stipendkomité bred tilslutning.

En egen komité vil i året fremover arbeide videre med temaet og legge frem sitt forslag for årsmøtet i 2019.

Hovland

Årets årsmøtetaler: Ragnar Hovland.

Ragnar Hovland holdt årets underholdende forfatterforedrag.

Bjerke

Søndag behandlet årsmøtet innsendte forslag. Et forslag om å markere hundreårsjubileet for André Bjerke ved å rose hans rike litterære produksjon, ble avvist av styret av prinsipielle grunner. Det er ikke styrets mandat, og det har heller ikke vært tradisjon for, å rose enkeltforfatteres produksjon på årsmøtet. Styret henviste til omtalen av Bjerke på DnFs nettside. Med basis i styrets innstilling, ble forslaget enstemmig nedstemt. 

• Les saken om Bjerke her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/renessansemennesket-andre-bjerke-poet-og-polemiker#.WqWdBejOW70

Støtteerklæring

Årsmøtet ga enstemmig sin tilslutning til et forslag om å uttrykke støtte til poesidebutant og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali, som i lengre tid har vært utsatt for trakassering, hets og trusler. Les støtteerklæringen her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/dnf-stotte-til-sumaya-jirde-ali#.WqWdRujOW70

Stipendopprop

Årsmøtet støttet enstemmig opp om styrets forslag til uttalelse om å be regjeringen videreføre kunstnernes rett til å oppnevne stipendkomiteene for Statens kunstnerstipend. Les teksten her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/arsmotet-med-krav-til-regjeringen#.WqWdoujOW70

Vesaas-prisen

Zeshan Shakar ble tildelt Vesaas-prisen.

Det litterære Råds leder Kristine Næss leste så begrunnelsen for tildelingen av Tarjei Vesaas’ Debutantpris til Zeshan Shakar med Tante Ulrikkes vei. Les intervjuet med prisvinner Zeshan Shakar her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/tarjei-vesaas-debutantpris-til-zeshan-shakar#.WqWfuOjOW70

Ytringsfrihetsprisen

Aslı Erdoğa. Foto: Gyldendal.

DnFs Ytringsfrihetspris for 2017 går i år til den tyrkiske forfatteren Aslı Erdoğan. IU-leder Øivind Haanes og forfatter og PEN-medlem Eugen Schoulgin begrunnet tildelingen. Les mer om prisvinneren og bakgrunnen her:

http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/forfatterforeningens-ytringsfrihetspris-til-tyrkiske-asli-erdogan#.WqWgEOjOW70

125-årsjubileum

Astrid Nordang presenterte noen av punktene knyttet til markeringen av DnFs 125-årsjubileum. Pedro Carmona-Alvarez og Frode Grytten vil – sammen med leder Heidi Marie Kriznik og lokale forfattere – reise på en turné med et jubileumsshow. De vil besøke åtte regionale litteraturfestivaler med et spesialopplegg. 15.–18. november markeres jubileet med et firedagers arrangement på Grand Hotel i Oslo. Her blir det seminarer, debatter og opplesninger både for publikum og for DnFs medlemmer. Temaene varierer med alt fra litteratur til ytringsfrihet, og hensikten er blant annet å synliggjøre DnF og hva vi står for i offentligheten.  Både en antologi og en historisk bok om litteraturpolitikk og DnF vil bli utgitt i forbindelse med jubileet.

Handlingsprogrammet

Styrets forslag til handlingsprogram for 2018–2019 ble enstemmig vedtatt sammen med to tilleggspunkter:

Elisabeth Eide og Eugene Schoulgin foreslo at det under punktet Ytringsfrihet og internasjonal arbeid tilføyes:

Vi vil også spesielt følge situasjonen for våre kolleger i Tyrkia som arbeider under ekstremt vanskelige forhold.

Under punktet om synliggjøring av litteraturen foreslo Paivi Laakso tilføyelsen:

Et virkemiddel er bokhandlernes egne stipend. Styret skal aktivt jobbe mot bokhandlerkjedene for at de skal forplikte seg til å fremme stipendmottakernes titler ved å synliggjøre dem i butikkene.

Styre og råd

En gla'strikkende Kristine Tofte fortsetter i styret.

Valgkomiteens innstilling til årsmøtet ble enstemmig vedtatt med akklamasjon. Dermed vil styre, råd og valgkomité se slik ut for perioden mars 2018 – mars 2019:

STYRET

Leder:                                     Heidi Marie Kriznik                

Nestleder:                               Sigbjørn Skåden                     

                                                Kari Fredrikke Brænne                                  

                                               Victoria Bø                                                    

                                               Mette Karlsvik                                              

                                               Mathias Samuelsen                                      

                                               Håvard Syvertsen                                          

                                               Kristine Tofte 

DET LITTERÆRE RÅD:

Bokmål:                                 

Kristin Berget                        

Kristian S. Hæggernes           

Inghill Johansen                     

Kristine Næss                                    

Steinar Opstad                      

Chris Tvedt                            

Nynorsk:                                

Inger Bråtveit                                    

Kjersti Kollbotn                      

Øystein Orten                        

DESISORER 2018:                  

Jørgen Gunnerud                              

Herbjørg Wassmo                             

VALGKOMITEEN:

Caroline Kaspara Palonen     

Øystein Orten (Rådets representant)

Kjersti Skomsvold                                          

Sigbjørn Skåden (styrets representant)        

Stein Versto                                                                          

Woman Scream er den første norske versjonen av en internasjonal poesi- og kunstfestival som tar opp kvinnespørsmål og som arrangeres verden rundt. 

På scenen på Litteraturhuset får du møte Heidi Marie Kriznik, Päivi Laakso, Mona Høvring, Fatemeh Ekhtesari, Marit Borkenhagen, Mina Adampour, Hilde Sandvik, Sanna Sarromaa og Marta Breen.

LILLEHAMMER: 13. mars klokken 18:00. Gratis.
OSLO: 15. mars 2018, kl. 18:00. Gratis.

Arrangør: Den norske Forfatterforening og Norsk Litteraturfestival.

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Norsk forfattersentrum

Lenker: 

https://www.facebook.com/events/166641243988987/ 

http://litteraturhuset.no/arrangement/woman-scream/

Her er invitasjonen fra den Skandinaviske forening i den evige stad. For mer informasjon og søknadsskjema:

https://www.circoloscandinavo.it

Circolo Scandinavo offers residencies to Nordic artists. There are 5 studios available in a centrally located 15th-century building in the beautiful area of Trastevere, Rome. Artists from all Nordic countries and all art fields may apply. 

– Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor, sier juryen. 

Syv juryklasser i videregående skole har de siste fire månedene lest og diskutert åtte norske skjønnlitterære bøker utgitt i 2017.  

– Jeg blir både glad og håpefull når dere har stemt frem denne boka, sa en tydelig rørt Demian Vitanza. – Der det går skeis, der er hovedpersonen i romanen på deres alder. Det er rørende og viktig fordi det gir meg tro på at dere vil se disse menneskene. Det finnes krefter som vil se verden i svart-hvitt og vil frata dem statsborgerskapet fordi de har tatt dette dumme valget. Verden er kompleks, den er vanskelig og det ser dere. Det gir meg masse, masse håp og glede.

JURYEN SKRIVER: 

De siste fire månedene har vi lest, debattert og diskutert de åtte nominerte bøkene som kom ut i fjor. Vi har jobbet veldig forskjellig, men også veldig grundig med dem. Noen klasser har laget podcaster om bøkene, andre har skrevet analyser og særemne, eller diskutert i grupper og i plenum. Vi kan trygt si at årets nominerte bøker har vært veldig interessante å lese og at de har engasjert mange, men i storjuryen så vi raskt at det var en historisk enighet om hvem som skulle vinne.

Mange interessante temaer har blitt belyst i årets bøker, og vi har sett mye bevissthet rundt form og på hvilken måte man tar opp temaer på. Årets vinner har både en unik og interessant form og mange spennende og viktige tema. Det var kombinasjonen av dette som gjorde at den hevet seg over de andre bøkene.

Årets vinner er en av flere bøker som ser på en annen side ved samfunnet enn den vi blir presentert for i media, og den gir et annet syn på et velkjent tema. Boken er dagsaktuell, har en politisk side og fikk oss til å tenke og reflektere lenge etter at vi var ferdig med å lese den.

Boka forteller en viktig historie på en menneskelig måte. Den tar oss med på en reise som omfatter et helt liv, fra en vanskelig oppvekst og det å mangle tilhørighet, til det å finne mening og fellesskap i religion. Forfatteren tar opp mange viktige og aktuelle temaer som innvandring og integrering, identitet, politikk, krig og terror, samt religion og kulturforskjeller.

Vi mener at dette er en utrolig viktig bok, både på grunn av temaene den belyser, men også på grunn av den nye vinklingen vi får. Boken gir et innblikk i hvordan en ung gutt formes av samfunnet, kulturen og religionen som omgir ham. Fremmedkrigeren gjøres mindre fremmed ved at vi får hans historie i hans eget muntlige språk. Fremmedkrigeren går fra å være et begrep i media om personer som tar ufattelige valg og gjør grusomme og uforståelige ting, til å bli et menneske vi kan føle med og forstå.

Boken er skrevet på en slik måte at man ikke trenger noen bakgrunnsinformasjon for å sette seg inn i historien.  Selv om den fokuserer mye på forståelse og går i dybden på kompliserte tema og hendelser er den lettlest. Det synes vi er imponerende. Alle lesere ble inkludert i opplevelsen av boken.

I tillegg til å belyse interessante tema synes vi romanen har en spennende og eksperimenterende form. Historien er basert på et virkelig liv, men det er tydelig at forfatteren har tatt mange kunstneriske valg underveis og bearbeidet stoffet på sin måte. Forfatteren bruker både virkeligheten og fiksjonen for å få fram fortellingen på en tankevekkende og gripende måte.

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor. Det er med glede vi kan fortelle dere at vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018 er Demian Vitanza med romanen Dette livet eller det neste.

​Juryleder Hans H. Skei sa blant annet: - Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman. 

• Les juryens begrunnelse her: http://www.rivertonklubben.no/2018/03/15/rivertonprisen-til-aslak-nore/

Juryen har bestått av litteraturprofessor Hans H. Skei (leder) og forfatterne Knut Faldbakken og Elin Brend Bjørhei.

Kunsten å komme frå Bergen og ikkje gjere noko vesen av det.

Og samtidig forholde seg til virkelighetslitteraturen.

(Research, venn eller fiende?)

I vår tid er det ganske mange bøker og essay med tittelen: «Kunsten å… eitt eller anna.» Eg har sjølv ramla i «kunsten å»-fella opptil fleire gonger, utan å skamme meg nemneverdig, og her er «kunsten å» ein gong til.

            Eg har av og til undra meg over austlendingar som hevdar dei enten aldri har vore i Bergen, eller har vore i Bergen for første gong. Og då gjerne når dei har nådd 50- eller 60-årsalderen. Men dei har ofte vore i Kuala Lumpur, Canberra, San Salvador og gått pilegrimsløypa til Santiago de Compostela.

            Eg tar det faktisk som ei personleg fornærming!

            Så kva er det med Bergen, som gjer at til dels framståande folk frå andre delar av landet ikkje prioriterer å reise dit?

            Sjølv om eg snart har budd 27 år i Oslo, så er framleis Bergen Byen i mitt liv. Byen eg i mitt relativt uskyldige ungdomsliv kalla Norges San Francisco.

            Men dette er ikkje saka. Det er nok av framståande folk som har skildra Bergen, på godt og vondt, så slik sett må ein sjå på Bergen som ein litterær og fiktiv by. Den eigentlege Bergen finst kanskje ikkje.

Sjølv om eg no snart har budd 25 år i Oslo, og det er der eg har budd lengst i livet, og eg liker Oslo godt, så vil eg nok aldri komme bort frå at det er Bergen som er byen min. der blei eg fødd, og døypt i Sandviken kyrkje, der lærte eg å gå på ski, der sat eg ved vindauget om kvelden i mørket og såg ut på alle lysa i byen og let draumane komme til meg. Draumane om byen og byens store mysterium.

            .

            Bergen er ein slags akse i dei av bøkene mine der handlinga føregår på vanlege geografiske stader. Om ikkje dei litterære personane bur i Bergen (det gjer dei som regel ikkje), så skal dei iallfall dit. Om det no er for å studere eller dei har andre og meir lugubre ærend. Som å ta ein snøggbåt til Sogn eller kjøre til Stavanger med eit lik i bagasjerommet.

          Bergen er blitt skildra fint av mange. På godt og vondt, kan ein trygt seie. Og når eg tenkjer på Bergen der eg sit så trygt i Oslo, ser eg den stundom for meg som ein film noir-by, der neonlysa speglar seg i vasspyttane og mystiske skuggar snik seg rundt hushjørna og det høyrest eit einsamt skrik langt borte.

            Slik vil eg gjerne skildre Bergen.

            Men dette er heller ikkje saka. Kva i helsikken skriv ein om?

            Ein skriv om det ein kjenner. Eller om det ein ikkje kjenner, men berre finn på. Det siste krev ein større innsats, men er ofte bryet verd.

            Av og til drøymer eg at eg står og ser på Edvard Hoem. Han sit på Nasjonalbiblioteket, bøygd over millionar av nasjonalbibliotekark, mens han samtidig skriv titusenvis av sider om Bjørnstjerne Bjørnson og om slekta si på prærien.

            Det ville eg aldri ha klart. Respekt, Edvard Hoem.

            Ein av min ungdoms favorittforfattarar, den franske forfattaren Boris Vian, sa det slik, i ei av sine mest kjende bøker:  «Denne historia er fullstendig sann, sidan eg har funne den på frå ende til annan».

            Slik er det, ein må finne på frå ende til annan. Same om ein har opplevd det eller ikkje.

            Her er ein tekst:

 

«Han vaknar altfor brått. Slikt kan gå bra, klart. Og no? Han har fått tooogførti timar. Timar som flyt av stad, utan stans. Inga løysing å sjå.

Sola står varsamt opp. Han vaskar ansikt og hals. Kaldt vatn som sprutar. Klokka tillar. Inga bøn. Han går bort til døra og kikkar. Niks. Han slår på plata, tappar i kaffivatn, går inn i stova. Avisa frå i går ligg på sofaputa. Spørsmåla haglar imot ham. Kva no? Kva no? Inga rast og ro finst nokon stad, Og om så var? Nokon stor skilnad? Nokon som har noko å tilby?» Han oppfattar at noko kokar, fossar frå plata og på golvmatta. Han styrtar til, skrur av plata, slår vatn på kaffikorna i panna, tørkar opp. Han sukkar. Alt virkar håplaust. Skjorta klør, buksa strammar rundt låra. Om no alt var omsnudd og Laila stadig rusla rundt og plukka opp småtinga han alltid strør rundt omkring. Han mista tinga, ho plukka opp og putta på plass. Dytta saman om naudsynt. Samliv som sa sju!   Forhold av gammalt godt slag, utan stormar, utan konfliktar. Skoda utanfrå, langt, utanfrå, sjølvsagt. Altfor banalt og fruktanslaust å grubla slik som no. Var slikt godt for noko? Tankar som virka som vatn på gåsa. Minst.

Han drikk kaffi. Nøgda av han. Slurpar og står i. Tygg brød utan smør, kun påsmurt tjukt lag av normannaost. Frukost kallast slikt. Middag blir noko anna. Og Laila forsvann som dogg for sola og sand på havbotn. Slik går…

Dørklokka kimar og durar. Varsam no. Han kan aldri vita  kva som dukkar opp. Førtito timar var sagt. Sidan var fa’n laus. Og hakk i hæl all vondskap som samanraskast kan.

Utafor døra står Frank. Han flirar.

-Hallo. Noko som står på?

-Kaffivatn, mumlar han. Blanda han alt saman fortid og notid?»

            Eg skal ikkje påstå at dette er ein spesielt interessant eller vellykka tekst, og de der ute har sjølvsagt for lengst skjønt kva som er i vegen med den: Teksten er eit såkalla lipogram. Den manglar bokstaven E, den mest vanlege vokalen både i norsk og dei fleste andre språk det er naturleg å samanlikne med. Inspirert av ein annan franskmann, Georges Perec, som i 1969 gav ut romanen La disparition. Romanen er på litt over 300 sider, og er ein uoffisiell verdensrekord i lipogram. Den manglar også bokstaven e, noko mange kritikarar ikkje la merke til då boka kom ut. Perec var ikkje den første som gjorde ein slik strålande innsats. I 1939 gav Ernest Vincent Wright ut romanen Gadsby, også den utan e, men berre på 267 sider. Nestor frå Laranda, som levde i det 3. eller 4. århundret, skreiv ein Iliade, der bokstaven a manglar i første song, b i andre, osv. Av meir kjende forfattarar har Pindar skrive ein ode utan s og Lope de Vega har skrive fem noveller der han etter tur gir avkall på a, e, i, o og u.

            Eg må tilstå at eg ein gong i tida blei meir berørt av denne typen litterære triks enn av bøker der forfattaren skildrar sin eigen grusomme barndom.

            Så kva er best?

            Ein forfattar må ingenting. Ho kan sitje på rommet sitt eller liggje i den gode, varme senga si og drikke whisky eit heilt liv, og likevel lage verdenslitteratur.

            Eller ho kan vere hemingwayaktig eventyrar, dra til sjøs, dra ut i verdensrommet, overleve fleire flyulykker, delta i krigar og bli såra, klatre i fjell, drepe løver, gå på ski gjennom heile Sør-Amerika, bli skilt.

            Mens eg skriv dette ser eg ut på to kråker som sit på kvar sin telefonleidning (eller kva for leidning det no kan vere snakk om i vår tid. Eg tenkjer at det iallfall er ein leidning som blir brukt til å overvake enkeltindividet av amerikansk etterretning) og eg tenkjer på kva dette betyr, og kva slags assosiasjonar det vil gi meg. Sikkert mange. Samtidig som eg irriterer meg over at naboen ikkje kan ta seg saman og skjere ned den forbanna tuja-hekken sin. Ein irritasjon som truleg kunne vere grunnlag for ein heil roman på minst 300 sider, og gjerne utan bokstaven E, om det no skulle vere nødvendig!

            Det er ei ikkje heilt uvanleg oppfatning at forfattarar må reise, og gjerne opphalde seg nokre år i utlandet (vi snakkar her gjerne Paris, Roma – eller ein landsby i Provence eller Toscana, eller Hellas) for så å vende heim att etter nokre år for ikkje å ramle ut av det norske trygdesystemet og miste pensjonen.

            Det fanst ei tid då eg likte å reise, gjerne langt, og gjerne skrive bøker om det etterpå. Til Kina, til Cuba, til Chile, togreiser gjennom USA. Det gjer eg ikkje lenger. Særleg ikkje å reise langt. Ein t-banetur til Nationaltheatret stasjon er meir enn nok. Det kan bli både ein roman, ei essaysamling og til og med ei barnebok ut av det. Eg vil helst vere ein kortreist forfattar. Det er så mykje styr med denne reisinga. Det kostar pengar. Ein skal finne billige billettar på nettet. Ein skal sjekke inn, Ein skal igjennom slitsame sikkerheitskontrollar. Ein skal bruke ein formue på alkohol på flyplassen for å dempe flyskrekken aldri så lite. Ein skal tenkje på at bagasjen kanskje aldri kjem fram. Ein skal tenkje på korleis ein kjem seg frå den andre flyplassen og til hotellet. Går det ein buss eller eit tog? Eller kå ein bruke opp siste resten av stipendet på ein drosje?

            Slike ting.

            Men forfattarar er no så forskjellige. Det er dei som reiser, tilsynelatande heile tida. Og det er dei som i det store og heile sit heime og ser på tekst-tv og reiser i sitt eige hovud. Og der er det mangt å finne. Ikkje minst ulykkelege barndommar og skilsmisser. Og heller ikkje minst: Vage minne om bøker ein har lese og filmar og tv-seriar ein har sett. Særleg Twin Peaks.

            Eg tenkjer på Edvard Hoem igjen. All denne researchen. Må det til? Ja, det må vel det? Tenk på Charles Dickens. Tenk på Balzac. Dei kan vel ikkje ha hatt alt dette stoffet i sine eigne hovud utan å ha gått utanfor døra? Men send så Marcel Proust ein tanke. Han var knapt utanfor døra, men sanneleg blei det ein del sider litteratur ut av det.

            Så eg veit ikkje.

            Eg har éin gong drive research. I ein roman for lenge sidan, der handlinga går føre seg i 1956, skal hovudpersonen innom byen Tanger, for å møte sentrale personar og oppleve saker og ting. Eg hadde på den tid aldri sett mine bein i Tanger, så kva skulle eg gjere? Jo, eg gjekk til Aschehougs Konversasjonsleksikon, det som foreldra mine har i hylla og utgitt ein gong på 1950-talet. (Det er alltid ei stor glede å lese i gamle leksikon og sjå korleis verda var på den tid. Så annleis. Så svart-kvit.) Eg slo opp på Tanger, eg fann eit grumsete svart-kvitt bilde av byen og ei lita spalte med opplysningar. Deretter skildra eg Tanger, med alle sine lydar og lukter og marknader og drosjesjåførar og syntest eg fekk det bra til. Noko eg fekk bekrefta av lesarar etterpå. Akkurat slik er det i Tanger, sa dei. Akkurat slik. Du har sanneleg tatt det på kornet.

            Mange år seinare var eg i det verkelege Tanger. Og ja, det var akkurat slik. Det var som å vandre gjennom sin eigen roman og ein liten artikkel frå Aschehougs konversasjonsleksikon. Alt var gjenkjenneleg og litterært og eg blei påprakka nokre heilt brukbare teppe.

            Men vi har alle hatt eit liv, og dei fleste av oss som sit her har det framleis. På godt og vondt. Og vi bruker det. Om vi no kjem frå Bergen eller ikkje. Og kva vi enn finn på, så har det som regel noko med våre liv å gjere.

            Slik sett er det ikkje så forskjellig frå då vi skulle skrive stil på folkeskulen og tenkte: Eg har jo ikkje noko å skrive om. Men ved nærmare ettertanke: Jo, det har eg. Eg er kanskje ikkje så gammal, og livserfaring er det vel så som så med, men eg har då opplevd noko. Og om ikkje det er nok, så kan eg jo kopiere ei bok eg har lese og håpe at læraren ikkje har lese same boka. (Mitt ideal på skulestilfronten er klassekameraten min, Kjell. Oppgåva var å skrive ein stil om kråka, og her er Kjell sin stil: «Kråka er eit fint dyr. Ho er stor.»

            Så er eg tilbake i Bergen, denne fiktive og mytiske byen. Eg ruslar bortover Torgallmenningen. Eg går vidare. Der er Kløverhuset og Wallendahl. Der er det stolte Sundt-bygget. Der oppe ligg Nygårdsparken og Johanneskirken og der ligg fordundre meg Bryggen og det som ein gong var Fisketorget. Der står Varg Veum-statuen, ja, og der ligg det som ein gong var Børsen, der Johannes Kleppevik nærmast budde.

            Dette er altså Bergen. Her kjem eg i frå. Lite visste eg vel den gongen eg sat og såg ut på dei bergenske lysa ein vinterkveld at dette ikkje skulle vere min heim for alltid eller at denne byen skulle vere eit slags sentrum i det eg ein gong kom til å skrive.  

                        Eg går vidare. No manglar det eigentleg berre nokre bergensarar, tenkjer eg. Så no skal eg finne opp bergensarane. Eg skal skape dei i mitt bilde. Og dei skal ha som kjenneteikn at dei er høgrøysta og brautande. Nei, det skal dei forresten ikkje. Det ville rett og slett vere litt for enkelt. Men kanskje eg skal la dei snakke utan å bruke bokstaven e??? Nei. Det ville bli litt for vanskeleg igjen. Så vi får sjå. Får ta den tida som trengst.

• Les mer om arrangementene: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/woman-scream-modre-i-litterat...

DnF-leder Heidi Marie Kriznik holdt følgende innledning: 

Ideen om en norsk versjon av Woman Scream International Poetry and Arts festival oppsto i et møte, for snart akkurat et år sia. I Forfatterforeningens lokaler. 

Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris hadde det året gått til Jael Uribe, initiativtakeren til denne festivalen, som er en global festival som bidrar til bevissthet om kvinners situasjon i ulike deler av verden. 

Uribe er forfatter,  menneskerettighetsaktivist og kvinnesaksforkjemper fra Den Dominikanske Republikk.  

På Forfatterforeningens årsmøte i fjor fortalte Uribe om festivalen, og leste egne dikt. Og forfatter Mona Høvring, som er her i dag, leste Uribes dikt, gjendikta til norsk av forfatter Øystein Vidnes. 

I dagene rundt Uribes besøk i Oslo i fjor, arrangerte Forfatterforeningen møter med flere representanter fra ulike organisasjoner, blant dem Marit Borkenhagen fra Norsk Litteraturfestival. I det møtet tente Marit Borkenhagen på å lage en norsk versjon av Woman Scream-festivalen. Takk til henne for det. Marit Borkenhagen, forfatter Victoria Bø (nå styremedlem i Forfatterforeningen) og jeg  innleda et samarbeid med mål om å få til en norsk versjon av festivalen. 

Den første Woman Scream-festivalen fant sted i mars 2011. I starten ble festivalen arrangert i spansktalende land, i 2017 ble den arrangert i Puerto Rico, Spania, Argentina, Mexico, USA, Panama, Costa Rica, Colombia, Guatemala, Chile, Cuba, Uruguay, Peru, El Salvador, Honduras, Portugal, Haiti, Hellas, Marokko, Italia, Tyskland, Polen, Sveits, Zambia, Zimbabwe, India, Macedonia, og Luxembourg. 

Etter et samarbeid mellom Forfatterforeningen og Lillehammer Litteraturfestival, og med økonomisk støtte fra Fritt ord og Norsk Forfattersentrums fond, gjennomføres den nå også i Norge, tirsdag 13.3  i Lillehammer. Torsdag 15.3 på Litteraturhuset i Oslo. 

Hvert år har Woman Scream-festivalen et tema. I år er temaet for festivalen mødre.  Mødre i litteraturen, og hvordan det er å være kvinne i Norge, er kveldens tema. 

Her er det samla et knippe kloke kvinner, og det kan ikke bli annet enn bra. Det er ei glede å åpne den første norske versjonen av Woman Scream.  
Kjære alle sammen, deltagere og publikum, velkommen!

Kjære forfattere,

Takk for at dere bidro til et godt årsmøte med grundige diskusjoner, forslag og innspill.

Dere har nå mottatt vedtaksprotokollen fra årsmøtet. Uttalelsen vedtatt på årsmøtet, der Forfatterforeningen ber Regjeringen videreføre kunstnernes rett til å oppnevne stipendkomiteene for Statens kunstnerstipend, er sendt til kulturminister Trine Skei Grande og stortingspolitikere. Støtteerklæringen til Sumaya Jirde Ali er sendt som pressemelding, samt lagt ut på Forfatterforeningens nettside og delt på sosiale medier. Forfatterforeningen har også sendt blomster til Jirde Ali.

Forfatterforeningen vil fortsette å støtte forfattere, forsvare ytringsfriheten, og fremheve betydningen av kunstnerisk frihet og kreativt mangfold. Det er et viktig arbeid, og nedfelt i Forfatterforeningens vedtekter, paragraf 2. Forfatterforeningen skal jobbe for norske forfatteres ytringsfrihet, men skal også ta et internasjonalt ansvar.

Medias dekning av årsmøtet vårt kan synes å avspeile en større opptatthet av Forfatterforeningens medlemskriterier, enn for det andre vi gjør, som det viktige litteraturpolitiske og internasjonale arbeidet. Men når det er sagt: Diskusjonene på årsmøtet rundt medlemskriteriene var gode. Det kjennes bra å være medlem i en forening som er opptatt av å samles og ha en åpen diskusjon. Å lytte til hverandres innspill, se på hvilke mulige alternative medlemskriterier som finnes, hva det er ved dagens kriterier vi vil beholde. Og hva som skal til for at vi forblir en sterk forening. Årsmøtet har gitt styret mandat til å nedsette en komité som vil vurdere foreningens medlemskriterier. Første styremøte med det nye styret er 16.april. Da vil vi ta fatt på denne oppgaven. Til opplysning har Forfatterforbundet sitt landsmøte 7. april. DnF er invitert og vil være representert på møtet. Jeg vil også benytte anledninga til å opplyse om at Vederlagsfondets stipendtildelinger vil bli publisert på Forfatterforeningens nettside i uke 14. Nevnes kan også at Forfatterforeningen 15.-18.april får besøk av styremedlemmer fra den uavhengige forfatterforeningen i Belarus (Hviterussland). 

Den 24. april er datoen da Familie- og kulturkomiteen leverer sin innstilling til ny åndsverklov. Åndsverkloven som er kunstnernes viktigste lov forventes behandla i Stortinget 15. mai. Forfatterforeningen vil fortsette å arbeide for, alene og gjennom vår deltakelse i Kunstnernettverket, at en ny åndsverklov skal lovfeste alle kunstneres rett til kontroll over eget verk og rett til rimelig vederlag.  

Da gjenstår det bare å ønske dere ei god påske, og tid og økonomisk rom til å skrive!

Med vennlig hilsen

Heidi Marie Kriznik

Leder

Fristen for å søke støtte i Tekstforfatterfondet er 3 april kl. 13.00. Søknad er ikke avhengig av medlemskap.

• Se lenke: http://nopa.no/husk-a-soke-tekstforfatterfondet/

To ganger årlig kan tekstforfattere søke støtte hos Tekstforfatterfondet. Tekstforfattere kan selv søke fondet om arbeidsstipend, støtte til utstyr, reise, fordypning eller om opphold i fondets leilighet i Firenze. Andre enn tekstforfattere kan søke i stipendkategorien spesielt om støtte til honorering av tekst til musikk. Eventuell støtte vil da bli utbetalt direkte til sangtekstforfatteren.

Søknad sendes elektronisk på Musikkfondets hjemmeside - se lenken over.

"De usynlige" er med det blitt nominert til to av verdens viktigste litterære priser, skriver bok365. Den har tidligere vært på kortlisten til den internasjonale Man Booker-prisen, og er nå kortlistet til Dublin Literary Award. 

Jacobsen er én av ti på den listen.

Prisen omtales som verdens mest verdifulle litterære pris som deles ut årlig til enkeltstående verk publisert på engelsk. Av de 150 bøkene som var plukket ut på langlisten for 2018 står nå kun ti igjen på kortlisten.

På engelsk har boken tittelen "The Unseen" og er oversatt av Don Bratlett og Don Shaw.

Årsaken skal være hvordan institusjonen har behandlet sakene rundt en sentral svensk kulturprofil, omtalt som «Kulturprofilen», i kjølvannet av #metoo.

«Kulturprofilen» er en sentral skikkelse i svensk kulturliv med tette bånd til Akademien. 18 kvinner sto frem i Dagens Nyheter og fortalte om overgrep og trakassering som skal ha vært utført av ham i en lang periode. Han ble også politianmeldt for voldtekt på slutten av fjoråret. Tidligere i år skulle Akademien ta stilling til om et annet medlem av institusjonen, med nære bånd til denne personen, skulle få fortsette. Avstemningen endte med et «ja», men Espmark og Östergren skal ha stemt for at hun skulle forlate Akademien.

Kjell Espmark, som har vært medlem av Akademien i 38 år, skriver i et brev til Aftonbladet at saken om «Kulturprofilen» førte til en voksende splittelse internt i institusjonen. «Det er blitt tatt avgjørelser som jeg hverken tror på eller kan forsvare, og jeg har derfor bestemt meg for å ikke lenger delta i Svenska Akademiens arbeid», skriver han i brevet.   

• Les mer i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/kultur/i/4d0RdG/Tre-medlemmer-av-Svenska-Akad...
• Les mer hos Aftonbladet: https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/J1qBgR/stromavhopp-fran-svenska-aka...

Jan Ove Ekeberg ble valgt til leder, Helle Stensbak til nestleder. Styret består ellers av Lena Roer, Dorthe Erichsen og Eystein Hanssen.

Kriterier for medlemskap ble diskutert, men ikke endret. Ellers var forbundets økonomi på agendaen.

• Les forbundets omtale av landsmøtet her: http://www.forfatterforbundet.no/

NFFO hadde årskonferanse, 40-års jubileumsmiddag og årsmøte denne helgen. 408 påmeldte kunne velge fra årskonferansens åtte parallellsesjoner. Den DnF overvar omhandlet Normalkontrakten og da særlig royalty.

Martha Breen ble takket av som styreleder og Geir Hønneland ble valgt som NFFO-leder for de neste to år.

Det faglitterære fond budsjetterer med 78 millioner i stipendutbetalinger.

Den offisielle navneforkortelsen er blitt forlenget: De faglitterære oversetterne har fått sin «O»,  

• Les mer fra årskonferansen her: nffo.no.

DnF gratulerer! 

Forfatter Einar Økland, som sammen med Tor Obrestad og Bjørn Nilsen tok initiativ til og dro i gang Forfattersentrum i 1968, har i ei bok med navn Forfatter-spor. (Samtidslitteratur i skolen) omtalt Forfattersentrum som "Eit postordrefirma for levande forfattarar"!

Den norske Forfatterforening gratulerer! Vi er mange som er takknemlige for at Forfattersentrum viser og synliggjør forfatteres betydning som aktører i samfunnslivet, og ikke minst: synliggjør skjønnlitteraturen. Vi trenger litteraturformidling som ikke har et kommersielt utgangspunkt Vi trenger formidling av bokbredden og alle typer forfattere. Vi trenger Forfattersentrum. 

Espen Haavardsholm dro historiske linjer og hyllet Norsk Forfattersentrum.