Knutsen (1951) er fødd og oppvoksen i Nordland, men er no busett i Bergen. Han har skrive over tretti bøker for vaksne, barn og ungdom. Broren til Hugo kom i fjor på Cappelen Damm. 

• Les artikkelen i sin helhet her: http://www.vg.no/rampelys/bok/litteratur/jo-nesboe-nummer-1-selger-mest-...

«Tørst» ble sluppet i England før helgen, og allerede i ettermiddag er det klart at den går rett inn på The Sunday Times bestselgerliste for skjønnlitteratur. 

VG har vært i kontakt med Jo Nesbø som oppgir at han har som linje ikke å kommentere salgstall eller listeplasseringer. Han er nå på en større utenlandsturné, og fremover skal boken slippes i Ungarn, Serbia, Tjekkia, USA, Canada, Russland, Nederland, Litauen, Tyskland og Frankrike.

AD NRK OG DIKTAFON;

FORSLAG TIL DIAGNOSE

APPELL FRAMFØRT PÅ FORENINGENS ÅRSMØTE 

SØNDAG 26 MARS 2017

NRK har store planer. Bl.a. å nedlegge DIKTAFON, landets eneste eksklusive poesiprogram. Alltid i en radio nær deg. Vi protesterer: 

Torsdag den 18 mai klokka 12 00 skal vi lage bråk utenfor radiohuset på. Marienlyst. Vi, en ad hoc- komite bestående av Steinar Opstad, Thor Sørheim og undertegnede, håper at så mange som mulig av dere vil møte fram. For hva slags prioritering er dette? Hva slags valuta er dette? NOK er nok! Er dette nysnakk og? En slags nærpoesireform i tråd med nærpolitireformen? 

Når NRK P2 på så mange andre vis representerer og demonstrerer en medial programprofil man kan uten å overdrive kan sies å bevege seg farlig nær intimitetstyrraniet, er det interessant å merke seg at den slags intimitet poesien måtte representere, ikke lenger synes verdt å kringkaste. Jeg syns nå NRK fortjener en diagnose. NRK må lide av virus på vurderingsevnen

I grunngjevinga frå forbundet står det mellom anna:

«Tekstforfatterfondets ærespris 2016 går til en forfatter og poet som gjennom en årrekke har bidratt med sangtekster på høyt nivå til profilerte norske artister og band. Han har skrevet for a-ha, Morten Harket, Sivert Høyem, Kaizers Orchestra, Jan-Ove Ottesen, Vamp, Jørn Hoel, Silje Nergaard og mange flere.

I tillegg til egne tekster, som har gitt ham både Spellemannspris og NOPAs tekstpris, har han også gledet artister og publikum med sine gjendiktninger av Bob Dylan, Hank Williams og ikke minst Leonard Cohen. Både «Cohen på norsk» og «Hank Williams på norsk» har blitt egne CD-utgivelser.

Prisvinneren har et sterkt engasjement for sanglyrikken, og han deler mer enn gjerne sine store kunnskaper på området med andre som er interesserte i sjangeren.

Han er allsidig og kvalitetsbevisst og har tilført norsk populærmusikk uvurderlige og unike tekster. Det er derfor en stor glede for Tekstforfatterfondet å overrekke æresprisen for 2016 til Håvard Rem».

AD NRK OG DIKTAFON;

FORSLAG TIL DIAGNOSE

APPELL FRAMFØRT PÅ FORENINGENS ÅRSMØTE 

SØNDAG 26 MARS 2017

NRK har store planer. Bl.a. å nedlegge DIKTAFON, landets eneste eksklusive poesiprogram. Alltid i en radio nær deg. Vi protesterer: 

Torsdag den 18 mai klokka 12 00 skal vi lage bråk utenfor radiohuset på. Marienlyst. Vi, en ad hoc- komite bestående av Steinar Opstad, Thor Sørheim og undertegnede, håper at så mange som mulig av dere vil møte fram. For hva slags prioritering er dette? Hva slags valuta er dette? NOK er nok! Er dette nysnakk og? En slags nærpoesireform i tråd med nærpolitireformen? 

Når NRK P2 på så mange andre vis representerer og demonstrerer en medial programprofil man kan uten å overdrive kan sies å bevege seg farlig nær intimitetstyrraniet, er det interessant å merke seg at den slags intimitet poesien måtte representere, ikke lenger synes verdt å kringkaste. Jeg syns nå NRK fortjener en diagnose. NRK må lide av virus på vurderingsevnen

Knausgård får prisen for sitt samla forfattarskap, fortalte den austerikske kulturministeren. Prisen vart delt ut første gongen i 1965, og har vore gitt til forfattarar som Mircea Cărtărescu, Patrick Modiano, Umberto Eco og Milan Kundera.

– Alt begynner med kommunikasjon, seier Reinert Mithassel, som leier Biblo Tøyen. Han har vore sentral i utveklinga av heile Tøyen Bibliotek, som begynte med at avdelinga fekk utveklingsmidlar frå bydelen og som har resultert i eit totaltombygd og nyskapande bibliotek som har engasjert arkitektar, designarar, håndverkarar og kunstnarar frå inn- og utland, og blitt til eit hus som formidlar litteratur gjennom lystprinsippet. I dette huset skal folk bruke tid fordi dei elsker å vere der, og stikkord er, skal vi som er på omvisning forstår Mithassel rett: uføreseieleg, uhøgtideleg og stort sett resirkulert interiør, livescene, møterom, kinorom, rom som både kan vere intime og kollektive og individuelt tilpassa.  

Då styremedlem stilte spørsmål ved forholdet litteraturformidling- og dei andre mindre litteraturrelaterte aktivitetane på biblioteket, svarte biblioteksleiaren at det som er rundt bokutlånet forhåpentlegvis skal, på sikt, lokke fleire, særleg unge, til å lese bøker. Men det tar tid å skape tillit og lage interesse og glede for litteraturen, påpeiker leiaren, og viser óg til det problemet at ikkje alle les norsk godt. Dei tilbyr óg leksehjelp, og ikkje minst rom for å gjere leksene i. 

^{Kerstin Bennett (frå venstre), Sigbjørn Skåden, Heidi Marie Kriznik, Tom Egeland, Kari Brænne frå DnF med bibliotekesleiar på Tøyen bibliotek Reinert Mithassel (t.h).}

Biblioteksleiaren ønskjer gjerne innspel på å fylle alle arenaene med aktivitet, og vil vere glad for innspel frå forfattarane. Biblioteket kan bidra med lokalitetar, scene og annan hjelp. 

Tom Egeland (bak).

Nestleiar Sigbjørn Skåden (t.h) prøver ein av båsene for lesing og arbeid på Biblo Tøyen. Bak: Reinert Mithassel og Heidi Marie Kriznik.

Bøker i Bø markerte vinnaren med opplesning frå hennar Arv og miljø, ei bok som fekk mellom anna Brage- og Kritikarpris og er nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2016. 

Regjeringen har lagt fram forslag til ny åndsverklov, to ganger 200 sider, med høringsfrist 9. mai (2017). Lovforslaget inneholder et særlig problematisk punkt, paragraf 71 som omhandler "åndsverk som er blitt skapt i et arbeidsforhold", som Kunstnernettverket og kunstnerorganisasjoner reagerer sterkt på. Paragrafen foreslåra at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold, og foreslår også at når «verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes» skal opphavsretten overføres til arbeidsgiveren. I et intervju i Klassekampen i dag, uttaler lederen i komponistforeningen, Jørgen Karlstrøm : "Dette er en grenseløs utvidelse av lovparagrafen, og det vil medføre at alle som skaper noe på profesjonelt vis vil miste råderetten over det de skaper. For eksempel kunstnere som har utført et bestillingsverk eller har arbeidet på frilansbasis." Han sier også: "De som er selvstendig næringsdrivende eller arbeider frilans skal også omfattes av lovverket som gjelder faste ansettelser uten å ha tilgang på fordelene det gir. Da flytter man jo risikoen over på kunstnerne."

Klassekampen skriver videre: Dette er blant de mest næringsfiendtlige forslagene som noensinne er fremmet på kulturfeltet i Norge, mener Karlstrøm og viser til at det blant annet vil ramme kunstnere som får sine inntekter via kollektive forvaltningsorganisasjoner som Bono, Kopinor, Norwaco og Tono.

I dagens KK står også kronikken Den sterkestets rett/ § 71 må fjernes,  som Den norske Forfatterforening også står som avsender av, sammen med andre kunstnerorganisasjoner.

Digital, forklarar litteraturforskar og prosjektleiar hos Kulturrådet Øyvind Prytz, kjem frå latin og betyr finger. Det kan ha å gjere med teljing, seier han, og viser til grunnprinsippet i det digitale: Informatikk handlar om nullar og einarar. Frå desse to teikna skapast uendeleg mange bodskap og meiningar. Heilt sidan åttitalet, fortel Prytz, har kunstnarar og forfattarar utforska kunst og litteratur gjennom ny teknologi. I Norden var særleg svenske forfattarar var tidleg ute med ein form for digital ouliposk concrete poetry på skjerm. Men kva skjer med norsk samtidslitteratur i den digitale tida? Dette er noko av det Øyvind Prytz går gjennom. Med utgangspunkt i boka si Litteratur i en digital tid viser han til dei som bruker teknologien og motreaksjonane: dei som går endå meir inn for å utnytte mulegheitene som ligg i papirboka. Han fortel om Ingrid Storholmens druknande dikt om synkande skip og Kjersti Annesdatter Skomsvolds Litt trist matematikk, der ei heil line består berre av tal. Som han kan dekode. Prytz fortel om andre måtar forfattarane forholder seg til teknologien - eller ikkje gjer det, om t.d. myta om Johan Harstads motstand mot eboka, og korleis den 1200 sider lange, 1, 5 kilo tunge boka Max, Mischa & Tetsoffensiven likevel kom ut som e-bok. Om kva e-bokformatet gjer med lesinga vår, på godt og vondt: Korleis det der berre handlar om tekst, at ein sjølv kan velje font og format, margar eller ikkje margar, og korleis ein gjerne, når ein har funne eit format i e-bok som ein liker, drar dette formatet ned over alle bøker. Kva då med lyrikken, spør Prytz: Tekstane som ofte har den form for materialisme at liners deling og plassering på sida er ein viktig del av meiningsdanninga? I e-bokformatet er det vanskelegare å fikse og feste sideoppsettet. Lesaren kan tilpasse som han vil. 

    Ein annan måte tekst tilpassar seg ei digital røynd, er gjennom sosiale medium. Prytz viser til Linnea Myhre som i bloggen fann eit format der ho uttrykte seg på sine premiss. Ho byrja som bloggar og blei forfattar. Prytz viser óg til forfattarane som eksperimenterer innanfor formata av dei sosiale medium. Han får plass til ei kommentar om det ekspansive i Frode Gryttens twitternoveller; tekstane som må passe på 140 teikn og som skal romme meining for 140 000 teikn. 

Ståande i kjellaren av Bø Hotell, kommenterer Prytz gjerne også på namnevalet til festivalen. Bøker i Bø, seier han - kan ha vore valt på grunn av den fengande alitterasjonen. Men kva grunnen enn var, så viser det til bøker, eit materiale og fysiske objekt, og ikkje til det abstrakte tekst. Dermed fortsett programmet med Jørn H. Sværen, som begynner med å rydde roser og pynt frå bordet, for å gjere plass til litteraturen: Store bunkar med bokverk og litterær kunst i form av chapbooks, bordkort og andre trykksaker. Blant tankane han har om det materielle ved litteraturen, er kjelder som materialitet: I ei tid av googlelitteratur leiter Sværen gjerne i mellomaldermanuskript og anna som ikkje finst digitalt. Sværen fortel om hans uavhengige kunstbokforlag H-Press som var aktivt frå 2005-10, og om det seinare England forlag. Han fortel mellom anna om dei mindre, ferdige verka han skapar på England forlag og sett saman til større verk, på sikt. Dronningen av England (Kolon, 2011) er døme på ei "vanleg" bok (over 32 sider, innbundet, innkjøpt) på større forlag. 

Programleiar og bokbadar under Bøker i Bø, Edy Poppy (t.v), med Kjersti Rorgemoen. 

I dag blir opphavsretten særlig regulert av åndsverkloven fra 1961. Loven er blitt endret en rekke ganger, og tidligere i år la regjeringen ved kulturminister Linda Hofstad Helleland frem et nytt forslag til åndsverkslov.

Tirsdag arrangerte Stortingets kulturkomité en høring i forbindelse med sin behandling av lovforslaget, der en rekke kunstnerorganisasjoner og andre aktører fikk uttale seg om lovforslaget.

Foreløpig dato for behandlingen i Stortinget er 12. juni. 

- Det er utrolig viktig å ha et overordnet syn på dette, sa Mette Møller i sitt innlegg på vegne av DnF. - Det er lett å grave seg ned i de enkelte bestemmelsene. Men for oss så er det helt fundamentalt å ta et steg tilbake og si at det er kunstneren som har enerett til verket. Og i den eneretten så ligger også behovet og nødvendigheten for kunstneren for å kontrollere verket både med tanke på bruk og med avtaler med tanke på inntekter. 

Møller fremholdt at kunstneren må kunne høste inntekter fra flere typer bruk også når denne bruken ligger inn i fremtiden. 

- Bøker leses, sa hun, men etter utgivelsen kan også bøker danne grunnlag for film, teater, lydbøker med mer. Alt dette trenger egne avtaler - selv om dette ikke er klart når boken foreligger. Forslaget til § 71 som er hyppig omtalt her, fremstilles som kodifisering [kodifisering = å gjøre sedvanerett om til formell, skriftlig lov, forskrift eller avtale. red.anm.] av gjeldende rett og at ingen endringer er tilsiktet. Det høres jo helt ufarlig ut. Men det har altså vekket et sterkt og bredt engasjement fra kunstnersiden.

Møller fortsatte: - Vi mener dels at påstanden er feil, og dels at effekten av selve stadfestelsen av et prinsipp rett og slett blir kunstnerfiendtlig. Forslaget er en antagelse om hvor opphavsretten skal ligge når ikke annet er avtalt. Vi mener at dette innebærer en begunstigelsen av den andre parten som i dette tilfellet faktisk vil være tjent med uklare avtaler. For de får jo uansett overta rettigheten i den grad de mener det er nødvendig i fremtiden. Forslaget til § 71 forstyrrer balansen mellom avtalepartene og vil ha en effekt på avtalefriheten, mener vi, og vi tror at de frie forhandlinger svekkes med forslaget. 

Mette Møller brukte, med et lite skråblikk, komiteens medlemmer som et eksempel på effekten av den nye loven.

- Tenk deg at du som komitemedlem får henvendelse fra et mediehus som sier at "du, kan ikke du skrive en tekst om din tid og periode i komiteen. Vi vil gjerne høre litt om ting som ikke har kommet ut tidligere, og du vil få ok betalt og vi skal trykke dette i et fint tidsskrift". Og du sier ja og bygger på hendelser og ispedd personlige betraktninger, og dette og hint, og du får honoraret og oppdraget er utført, og teksten trykkes. Og etter en stund så meddeler mediehuset at de skal lage en tv-serie. Den skal hete "Komiteen", og serien er bygget på din tekst. Og hva skjer da? Vil du få mer penger? Usikkert. Kan du nekte? Nei. Helt sikkert vil dette mediehuset si at "nei, vi trenger rettigheten til dette, og vi har betalt deg allerede". Så skal kunsteren eller du begynne å forhandle nå? Nei, det blir vanskelig. Så vi tror at dette vil fremme tvister fordi det blir veldig tilspisset når den aktuelle bruken manifesterer seg. Vi tenker at spesialitetsprinsippet er nok til å vekte ut balansen i forhold til det vi mener er den sterke part - altså motparten i forhandlinger. Og bare det å skulle gi fra seg noe, eller måtte gi fra seg noe i fremtiden som man ikke vet hva er eller hva er verdt, det får oss til å reagere ganske sterkt. Levekårsundersøkelsen viste at kunstnerne allerede tjener for lite og § 71 vil nok redusere kunstnerens mulighet til å være med på fremtidig verdiskapning. Vi mener at komiteen bør se til Norden og gjøre som Sverige, Danmark og Finland og legge bort § 71. 

*

Så får vi håpe at ikke komitelederens spøkefulle avslutningskommentar er representativ: - Hvis noen vil lage tv-serie om våre liv, så blir vi så smigret at vi gir blaffen i godtgjørelsen, sa nemlig han.   

Kulturdepartementet har lagt fram et forslag til ny åndsverklov.

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. var på høring i fjor sommer, nå foreligger forslaget til lovvedtak. Et uttalt hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. I lovproposisjonen står det at loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet. Når nå så mange musikere, komponister, dramatikere, skuespillere, billedkunstnere, oversettere og forfattere reagerer, er det fordi de nettopp ikke opplever at dette er en lov som sikrer rettighetshavernes inntekter, og heller ikke rettighetene til eget verk. Den nye loven har 120 paragrafer, men det er spesielt § 71, om åndsverk skapt i arbeidsforhold mv., som forståelig nok har skapt kraftige reaksjoner. Og det avgjørende andre ledd i § 71 var ikke en gang med i lovteksten som ble sendt ut på høring i fjor!

Slik lyder den foreslåtte § 71:

Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Det samme gjelder adgang til endring av verket og videreoverdragelse av retten. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder ikke rettigheter etter § 5 eller der annet er avtalt.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende i oppdragsforhold, og i lignende tilknytningsforhold hvor verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes.

Forsvarerne av paragrafen henviser ofte til at dette gjelder allerede. Med andre ord vil ikke virkningene av at dette lovfestes merkes, siden forslaget tar sikte på å stadfeste ulovfestet rett! Vi er uenige. Vi mener at forslaget forskyver partenes forhandlingsposisjoner i favør av distributør og produsent fordi det kan bli fordelaktig for arbeids- og oppdragsgiver ikke å inngå noen spesifikk avtale med kunstneren, for arbeids- og oppdragsgiver vil alltid kunne nyte godt av § 71 som sier at opphavsretten går over til dem om ikke annet er avtalt. Hvis kunstneren ikke samtykker til omfattende rettighetsoverdragelse med tanke på mulig fremtidig bruk, vil oppdragsgiver kunne vise til § 71 eller finne en annen som vil si ja.

Tirsdag 9.mai var det åpen høring i Familie- og kulturkomiteen i Stortinget der en rekke kunstnerorganisasjoner og aktører fra kulturfeltet møtte samt representanter fra distributør- og produsentsiden, som NRK og TV 2. Det er selvfølgelig påfallende at produsentsiden er for § 71, mens samtlige kunstnerorganisasjoner mener at § 71 er kunstnerfiendtlig og må fjernes!  

Lovforslaget vil svekke opphavsretten for kunstnerne, og det vil svekke kunstneres mulighet til å få en rimelig betaling for den innsatsen og arbeidet de gjør. For å si det som Mette Møller sa det under den åpne høringa: Det er kunstneren som har enerett til verket. Og i den eneretten så ligger også behovet og nødvendigheten for kunstneren for å kontrollere verket både med tanke på bruk og med tanke på inntekter, også de fremtidige. 

Men § 71 innebærer at opphavsretten til kunstverk går til arbeidsgivere om ikke annet er avtalt dersom arbeids- eller oppdragsgiver har behov for det. Dette inkluderer også rett til å endre verket og rett til å videreoverdra opphavsretten.

Levekårsundersøkelsen viste at kunstnere tjener for lite på sitt virke. Den norske Forfatterforening tror at § 71 vil redusere kunstnernes mulighet til å være med i fremtidig verdiskapning.

Og det er ingen tungtveiende samfunnshensyn som begrunner et slikt inngrep.

Så oppfordringa til Stortinget er: Gjør som Sverige, Danmark og Finland: Dropp § 71. Det går helt fint uten!

Andre relevante paragrafer er § 26 om privatkopiering, som nå er foreslått til også å gjelde AV-verk og litterære verk. Det er på tide at litteraturen nå er inkludert, men det må resultere i vesentlig høyere bevilgninger slik at opphaver-gruppene til de nye verkstypene også kan få en rimelig kompensasjon.

Paragraf 43 kalles ofte klasseroms-doktrinen, og formålet bak bestemmelsen var at elevene selv fritt skulle kunne fremføre verk (danse og synge). Dette bør de fortsatt kunne, men det er foreslått at klasserom skal høre under det private, ikke det offentlige området , noe som er en merkelig konstruksjon all den tid undervisning må sees på som offentlig, for lærerne er der fordi de har en jobb ikke på grunn av en relasjon til elevene, og elevene er der fordi de må. En endring av dette, og regelverket rundt strømming, som vil føre til at overføring av åndsverk er fri, vil uthule bestemmelsen om at bruk av åndsverk må klareres, og at det må betales. Resultatet blir inntektsbortfall for kunstnerne med mindre kompensasjonen for privatkopiering økes kraftig. Men det er ikke utredet i proposisjonen.

Av andre endringer er det foreslått at § 75 som omhandler forlagsavtaler tas ut. Dette er bestemmelser som er ment å sikre og verne forfatteren. Dette har i praksis fungert som en bestemmelse for de som ikke er organisert eller er en del av avtaleverket til Den norske Forfatterforening.  Vi mener at dersom disse bestemmelsene tas helt ut, må det komme en forskriftsbestemmelse som ivaretar de uorganiserte forfatterne. 

Den norske Forfatterforening jobber tett med Kunstnernettverket og organisasjonsjuristene, og er innstilt på å holde trykket oppe frem til saken behandles i Stortinget. Foreløpig dato for behandlingen er satt til 12. juni.

Kunstnerne må støttes og bør få beholde herredømmet over egne ideer og uttrykk, fremholder avisen. 

• Les lederen her: http://www.dagbladet.no/kultur/bor-fa-beholde-herredommet-over-egne-idee...

Avisen skriver at forslaget "er tonedøvt og demonstrerer en merkelig svak forståelse for hva det vil si å stå bak et kunstverk. Sedvanen har da også til nå vært at dersom avtalen mellom oppdragsgiver og rettighetshaver er uklar, er det hensynet til sistnevnte som veier tyngst. Oppdragsgiverne, som ofte vil være den mest økonomisk drevne parten, bærer ansvaret for å rydde opp i eventuelle vagheter som kunne ha svekket deres stilling."

Dagbladet påpeker at "kunstnere jobber med en spesifikk idé og et uttrykk som er laget for å nå ut til publikum. Nå kan de miste herredømme over å bevare eller justere sitt eget uttrykk, og gå glipp av kompensasjonen som burde blitt dem til del for å ha laget noe andre ønsker å benytte og videreformidle. Om departementet ikke forstår seg på kreativitet, burde de i alle fall forstå seg på innovasjon." 

Striden i ny åndsverklov har særlig stått om paragraf 71, som sier at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold. Det het også at der hvor

«verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes» skal opphavsretten overføres til arbeidsgiveren.

Nå strykes hele paragrafen, melder NRK. 

• Les NRKs sak i sin helhet her: https://www.nrk.no/kultur/stortinget-vender-tommel-ned-for-omstridt-lovf...

NRK skriver:

Svein Harberg, som er komitéleder i familie- og kulturkomiteen i Stortinget, sier at komiteen rettet et spørsmål til kulturministeren med spørsmål om hva konsekvensen ville være ved å ikke vedta paragrafen.

– Svaret var at det ikke vil ha noen negative konsekvenser, og dermed er det flertall for å trekke hele paragrafen. Det er greit å få bort den tvilen, for intensjonen har vært å ivareta kunstnernes interesse, sier han.

Nynorsk litteraturpris blir delt ut av Noregs Mållag, Det norske teatret og Det Norske Samlaget for den beste boka på nynorsk eller dialekt. Lillegraven er den 11. kvinna som har fått prisen sidan den blei delt ut første gongen i 1982. Sidn då har den gått til mellom andre Eldrid Lunden, Jon Fosse, Kjartan Fløgstad, Lars Petter Sveen, Marit Eikemo, Edvard Hoem, Eirik Ingebrigtsen. 

Lillegraven debuterte som forfattar i 2005 med diktsamlingla Store, stygge dikt, og har sidan då gitt ut ein roman, fleire diktsamlingar og barnebøker, og vann Brageprisen for Urd (poesi, Tiden). Forfattaren har óg jobba som taleskrivar i Samferdselsdepartementet, og skriv no på heiltid. 

AD NRK OG DIKTAFON;

FORSLAG TIL DIAGNOSE

APPELL FRAMFØRT PÅ FORENINGENS ÅRSMØTE 

SØNDAG 26 MARS 2017

NRK har store planer. Bl.a. å nedlegge DIKTAFON, landets eneste eksklusive poesiprogram. Alltid i en radio nær deg. Vi protesterer: 

Torsdag den 18 mai klokka 12 00 skal vi lage bråk utenfor radiohuset på. Marienlyst. Vi, en ad hoc- komite bestående av Steinar Opstad, Thor Sørheim og undertegnede, håper at så mange som mulig av dere vil møte fram. For hva slags prioritering er dette? Hva slags valuta er dette? NOK er nok! Er dette nysnakk og? En slags nærpoesireform i tråd med nærpolitireformen? 

Når NRK P2 på så mange andre vis representerer og demonstrerer en medial programprofil man kan uten å overdrive kan sies å bevege seg farlig nær intimitetstyrraniet, er det interessant å merke seg at den slags intimitet poesien måtte representere, ikke lenger synes verdt å kringkaste. Jeg syns nå NRK fortjener en diagnose. NRK må lide av virus på vurderingsevnen

• STORTINGET VRAKER § 71: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/stortinget-vraker-ss-71#.WRoJ...

Formålet med møtet var å spørre KUD om hvorfor høringsutkastet, som ble oppfattet som kunstnervennlig og i tråd med intensjonen om å legge til rette for at kunstnere skal kunne få inntekter av sitt virke, ikke ble fulgt opp i regjeringens lovproposisjon. 
 
Dernest ønsket Kunstnernettverket å understreke et par andre bestemmelser som de ønsker enten fjernet eller endret. 

•  Formålsbestemmelsen er endret fra høringsutkastet: I lovproposisjonen er investeringsinteresser nevnt blant de interesser loven skal ivareta. Kunstnerorganisasjonene vil ha hensynet til investorene ut fra formålsbestemmelsen i vår viktigste kunst- og kulturlov.
•  Bestemmelsen om fri bruk i undervisning er foreslått utvidet. Dette er kunstnerorganisasjonene imot.
• Bestemmelsen om rimelig vederlag kan forstås dithen at rimelighetsvurderingen skal finne sted på tidspunktet for avtaleinngåelsen, kanskje lenge før inntekter materialiserer seg. Kunstnerorganisasjonene ønsker at rimelighetsvurderingen må følge de inntekter som måtte komme for avtalt bruk.
• Bestemmelsen om kreditering av opphaver er for upresis og for enkel å komme rundt da den viser til «god skikk», noe som er mangelvare på mange bruksområder. Kunstnerorganisasjonene mener den bør formuleres slik at det skal krediteres. Punktum.
• Bestemmelsen om særlig bevisbyrderegel for avtaler om opphavsrett er tatt ut i lovproposisjonen, selv om den var foreslått i høringsutkastet. Kunstnerorganisasjonene ønsker den tilbake i loven.