Forfatterforeningen mener at fremstillingen på NRK Kulturnytt av stipendkomitésaken, ikke er dekkende for hvordan vi ser konflikten. Kulturkommentator Agnes Moxnes reduserte det hele til å handle om retorikk og at endringene ikke vil bety noe særlig. Her er vårt tilsvar:
Både DnF-leder Heidi Marie Kriznik og leder i Det litterære råd, Kristine Næss, redegjør her for sine syn.
For å høre innslaget i NRK P2s kulturnyheter, klikk her: https://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen#t=16m19s Alternativt går du først hit: https://radio.nrk.no/serie/kulturnytt-radio Så trykker du på lenken for postcast under bildet av programlederne oppe til venstre. Så velger du Kulturnytt 27/11.
Først en redegjørelse fra DnF-leder Heidi Kristine Kriznik - både om bakgrunnen og DnFs syn:
I årets statsbudsjett dukka det opp et avsnitt, som i grunn ikke hadde noe med budsjettet å gjøre, all den tid denne endringa ikke var knytta til tall, hvilket er det en først leter opp i et budsjett. Men etter at tallene var sjekka, oppdaga kunstnerorganisasjonene avsnittet under kapittelet om kunstnerøkonomi, der det står at departementet vil gi Utvalget for Statens kunstnerstipend oppdraget med «å utvikle og modernisere forvaltningen og da nettopp at det skal være «basert på forslag i rapport fra Utvalget for statens kunstnerstipend.» Altså at Utvalget skal gjennomføre de forslagene Utvalget selv har kommet med. Målet, slik det videre er formulert, er en ny komité- og stipendstruktur og at denne skal «bedre reflektere dagens kunstnerpraksis. Endringene vil også innebære at Utvalget foretar kvotefordelingen og oppnevner komiteer etter innstilling fra kunstnerorganisasjoner».
I budsjettforslaget legger regjeringen opp til ikke bare å ta oppnevningsretten fra kunstnerne og gi den til Utvalget, men også at Utvalget skal forestå kvotefordelingen. Altså økt makt til det departementsoppnevnte Utvalget.
Hilde Tørdal, styreleder i NBK og forfatter Kristine Næss er i dag 27.11 intervjuet på P2, kulturnytt om disse endringene. De foreslåtte endringene er ikke bare retorikk som kulturkommentator Moxnes synes å mene, men vil rett og slett bety en svekkelse av nødvendig fagkompetanse og sammensetning i komiteene.
Noen stussa kanskje da de på Kulturnytt i dag hørte at vi åpner for eksterne inn i stipendkomitéene, men dette har vært et av flere forslag spilt inn fra Kunstnernettverket, som Forfatterforeningen er en del av, for nettopp å imøtekomme rapporten fra Utvalget for Statens kunstnerstipend.
Kunstnernettverket, som Forfatterforeningen er en del av, har ved to anledninger spilt inn synspunkter til utredningen av Statens kunstnerstipend. Rapporten kom i 2016 og Kunstnernettverket har støtta Utvalget for Statens kunstnerstipend i at det er viktig å styrke dialogen og informasjonsflyten mellom stipendkomitéene og Utvalget. Ingen av Kunstnernettverkets innspill er blitt tatt hensyn til. Ingen ting av det Kunstnernettverket foreslår er blitt prøvd ut. Vi har blant annet åpna opp for, slik mange kunstnerorganisasjoner gjør i praksis i dag, at ikke-organiserte forfattere skal kunne være valgbare. Men det departements-utnevnte Utvalget som kom med forslagene til endring har nå, som nevnt, fått i oppdrag fra departementet å organisere oppdraget.
I brevet sendt ut fra Kulturdepartementet 1.november i år, blir Utvalgets oppdrag utdypa og der foreslås det også at komiteer innen feltene litteratur slås sammen.»
Så det er altså snakk om både sammenslåing av stipendkomiteer og at oppnevningsretten skal flyttes fra kunstnerorganisasjonene til Utvalget. Hvis det skjer kan vi få en situasjon der Utvalget oppnevner kandidater uten nødvendig overblikk. En slik faglig svekkelse vil kunne føre til at fordelinga av Statens stipendpenger blir mer vilkårlig. Altså tvert i mot det kulturminister Helleland sier hun ønsker.
I rapporten «Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014» av Tore Slaatta og Hanne Okstad, kommer det frem at hele 83 % av de spurte kunstnerne ikke ser noen positiv effekt av at kunstnerorganisasjonene mister innflytelser på stipendtildelinger. Altså har dagens system stor grad av legitimitet blant kunstnerne. Likevel skal endringer av stipendstrukturen gjennomføres uten at det lyttes til, eller er noen dialog med kunstnerne.
Kunstnerne mister innvirkning, departementet får større påvirkning. Det er en konsekvens av disse endringene.
Vår stipendkomité innstiller dessuten både til Statens kunstnerstipend og til stipend fra andre midler som Forfatterforeningen forvalter. Innstillingene blir imidlertid vurdert under ett fordi søkerne som oftes søker stipend fra Statens kunstnerstipend og Forfatterforeningen samtidig. Det vil også være en uheldig konsekvens om Forfatterforeningen og Staten innehar hver sin komité. Begge komitéer vil da få en dårligere oversikt over feltet, og det vil bli mer byråkrati.
Leder av Utvalget for Statens kunstnerstipend, Alfhild Skaardal, skriver i en kommentar på Kulturrådets nettside 25. november at «Endringene i oppnevningsmyndigheten vil også gi større rom for å fastsette en komitéstruktur, og etablere en organisering som ivaretar behovet for fleksibilitet.»
Forfatterforeningen frykter at sammenslåing av komitéer kan føre til en alvorlig faglig svekkelse. Det samme gjelder dersom forfatterne ikke selv skal ha retten til å oppnevne. Det litterære feltet er stort, og bare ny norsk skjønnlitteratur for voksne består som nevnt av flere hundre titler årlig. Dersom stipendkomitéen skal bestå av representanter for flere litterære grupper, for eksempel oversatt litteratur eller barne- og ungdomslitteratur vil muligheten for oversikt, innsikt og spisskompetanse innsnevres drastisk. Dermed vil man få en dårligere forvaltning av statens stipendmidler enn vi har i dag.
Her er redegjørelsen fra Kristine Næss, som leder Det litterære råd:
I Kulturnytt mandag 27. november ble jeg spurt om hvordan det sto til med kunstnernes tillit til kulturminister Helleland. Kulturministeren ønsker omfattende endringer i forvaltningen rund Statens Kunstnerstipend. Det er derfor mye man kan svare på dette spørsmålet og ikke alt fikk plass i NRKs sending. Her er noe av det jeg gjerne skulle ha fått formidlet:
Har kunstnerene fått mistillit til kulturministeren?
Det er vel snarere sånn at kunsterne lurer på om kulturministeren nærer mistillit til våre faglige vurderinger og vår evne til å organisere stipendkomiteene våre slik at bredde og transparens ivaretas.
Et veldig viktig punkt er at hun ønsker å frata kunstnerorganisasjonene muligheten til å utnevne medlemmer til sine egne stipendkomiteer, samt å slå sammen komiteer. Hun vil at kunstnerorganisasjonen skal lage innstillinger, men at Staten, representert ved Statens utvalg for kunstnerstipend skal foreta utnevnelsen. Dette kan høres ut som en formalitet, men er det ikke. Hun vil nemlig også at utvalget skal kunne utnevne tilleggskandidater. Dette begrunnes med at 25% av kunstnerne ikke er medlem av noen kunstnerorganisasjon og ministeren mener det er ønskelig at også disse skal være representert i stipendkomiteene. Dette er vel og bra. Kunstnerorganisasjonene har selv foreslått at det skal bli mulig å sitte i en stip.komite uten å være medlem i en organisasjon. Men vi vil utnevne dem selv!
Og hvorfor: Jo, i Statens utvalg sitter 5 personer, to representanter fra hele kunstfeltet og tre som er oppnevt av kulturdepartementet., det kan være alt fra en jurist til daglig leder et sted. De kjenner ikke alle kunstfeltene.Tenk om jeg som forfatter skulle være med å utnevne tilleggsmedlemmer i stipendkomiteen til billedkunstnerne? Jeg har jo ikke peiling. Eller omvendt. Det er forfatterne som kjenner det litterære feltet best. I vår stipendkomitee f.eks, leser eller orienterer oss i flere hundre titler årlig, samt gjør oss kjent med forfatterskap. Vi er foreningens rådgivende organ i litterære spørsmål, og behandler medlemsskapssøknader. Dette medfører mange møter gjennom året og en løpende diskusjon. Forfatterne ved årsmøtet bestemmer utfra en faglig vurdering hvem de vil gi tillit til å utføre denne oppgaven. Statens utvalg har ikke kompetanse til å gjøre en like god vurdering.
Dette har vi forsøkt å formidle på mange måter, men opplever å ikke bli hørt. Jeg vil benytte anledningen til å invitere ministeren til å møte oss! For å ha en reell dialog, må man jo snakke sammen! Jeg har veldig lyst til å fortelle om hvordan vi arbeider i vår stipendkomitee, for jeg tror at noen av endringsforslagene bunner i en forestilling om at stipendkomiteene er lukkede rom der det råder et elitistisk og ensidig kunstsyn, og at stipendpenger fordeles utfra dette.
Jeg kan forstå denne forestillingen, for jeg har hatt den selv. Nå har jeg vært forfatter i 20 år, og de første årene trodde jeg at forfatteringens stipendkomitee var et slags nihodet troll, som bare likte bestemte forfattere og en type litteratur. Nå sitter jeg i stipendkomiteen selv, og vet noe annet, både om regelverk, praksis, og hvordan vi jobber. For det første er det stadig utskiftninger av komiteemedlemmer, ingen sitter lenger enn 6 år. Dermed får det ikke satt seg et bestemt litteratursyn. Valgkomiteen innstiller og årsmøtet velger. Det velges utfra bl.a alder, kjønn, geografi, sjanger og målform, altså alle de kriteriene staten er engstelige for at ikke er ivaretatt.
Vi vurderer stipendtildelinger utelukkende ut fra kvalitet. Vi skjeler ikke til om søkeren ermedlem i foreningen, eller hvilken sjanger vedkommende skriver i. Komiteemedlemmene har inngående erfaring med lesing og skriving. Og selv om kvalitetsvurdering av litteratur alltid har et element av skjønn ved seg, har vi en verktøykasse med kriterier som er nødvendige når man vurderer litterære tekster: Har forfatteren sjangerforståelse? Formbevissthet? Hvordan er komposisjonen? Språkbevisstheten? Behersker forfatteren litterære virkemidler?
Nødvendighet, troverdighet, originalitet og tankekraft er også ting vi diskuterer, alt etter den enkelte boks beskaffenhet. Alle kriterier er ikke med samtidig. Og NB! Vurderingen av litterær kvalitet gjelder også f.eks underholdningslitteratur med kommersielt potensiale. En krimbok kan ha de litterære kvalitetene vi synes må til for å legitimere stipendpenger fra staten.
Denne kvalitetsvurdering er også i henhold til forskriften i Statens kunstnerstipend:
Ved tildeling av stipend skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet.
Jeg synes nok at Kulturministeren ikke må glemme at stipendordningene er der for å fremme kunstnerisk kvalitet. Jeg vet at hun er opptatt av at flere skal kunne leve av kunsten sin, men i realiteten vil de færreste kunne det. Derfor har vi slike kulturpolitiske virkemidler. Det er for øvrig ingen som kan leve av stipend alene heller, stipendet er et supplement. Tenk også på alle de kunstnerne som ikke var anerkjente i sin samtid, men er verdensberømte i dag – det kommersielle potensialet til et kunstverk er ikke forutsigbart, og det er ikke plass til mange av gangen. Det må man huske på dersom man vil arbeide for at Norge skal være en kulturnasjon.
I rapporten «Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014» av Tore Slaatta og Hanne Okstad, kommer det frem at hele 83 % av de spurte kunstnerne ikke ser noen positiv effekt av at kunstnerorganisasjonene mister innflytelser på stipendtildelinger. Altså har dagens system stor grad av legitimitet blant kunstnerne
Dette tror jeg er slik fordi kunstnerne opplever at den kunstneriske kvaliteten ivaretas av komiteene. Dersom utnevningsretten forsvinner får de mindre grunn til det. Det paradoksale er jo at de komiteene som skal behandle søknader til Statens Kunstnerstipend blir faglig svakere enn de er nå, og slik vil kulturministeren oppnå det motsatte av hva hun sier at hun ønsker.